Skaperordenen
Skaperordenen (De ordine) er en tekst av kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Det er et av hans tidlige verker, skrevet høsten 386 mens han oppholdt seg i Cassisiacum nord for Milano, kort tid etter at han omvendte seg til kristendommen.
Augustin skrev verket før han ble døpt våren 387, og han hadde ennå ikke mottatt noen systematisk undervisning i den kristne tro. «Det er derfor en temmelig hjemmesnekret teologi vi møter i Augustins skrifter fra høsten 386. Han er fast bestemt på 'å stille seg under Kristi myndighet', men han har knapt noen dypere forståelse av Kirkens lære.»[1] Teksten er skrevet som en dialog i platonsk stil. Augustin bruker den pedagogiske, målrettede dialogen som form i flere av sine tidlige tekster.
«Hovedproblemet i 'Skaperordenen' er det onde i verden. De kristne, som hevdet eksistensen av én allmektig Gud, skaffet seg på den måten teoretiske problemer som hadde vært ukjente i den antikke polyteismen. Det hvor det var mange aktører, var det ingen enkeltinstans som satt igjen med det fulle ansvaret for helheten. Men en Gud som er naturens skaper og historiens Herre, vil lett sitte igjen med ansvaret også for verdens lidelse og mangler […] Augustins løsning var platonsk fordi han benektet at det onde var virkelig på samme måte som det gode. Det gode ligger i verdens skapte orden. Det onde er det som er uten orden, og det dermed mangler det karakteristiske ved skaperverket.»[1]
Norsk utgave rediger
- Tre ungdomsdialoger. Utvalg og innledende essay ved Trond Berg Eriksen; oversettelse og noter ved Reidar Aasgaard. Bokklubben, 2009. (Verdens hellige skrifter; 57) ISBN 978-82-525-6972-8.
Inneholder: Det lykkelige liv, Skaperordenen og Enesamtaler