Skøyen hovedgård
Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i tre etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 og er tegnet av arkitekt Victor Nordan.
Navnet Skøyen (Skøien) kommer fra gammelnorsk Skodvin. Endelsen vin betyr eng eller beitemark og viser at gården hører til de eldste i Aker, bebygd før vikingtiden. I middelalderen lå gården under Hovedøya kloster, inntil den ved reformasjonen ble lagt under Kronen og senere solgt.
Gården hadde skiftende eiere før Nicolai Andresen d.e. kjøpte Skøyen i 1838. Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen, overtok gården i 1861 og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av arkitekt G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende brukene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården ble deretter kalt Skøien Hovedgaard. «Gamlekonsulen» døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda. I 1884 strakte eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Store deler av gårdens areal ble bebygget med boliger fra slutten av 1970-årene.
Dagens eier, Tore Aksel Voldberg, kjøpte tunet og parken i 1996. Han har siden gjennomført en rekke restaureringsarbeider.
Hageanlegget er utformet i engelsk landskapsstil og var på «Gamlekonsulens» tid adskillig større enn i dag. Hageanlegget hadde over 2,5 kilometer singelganger, gangbroer, et par dusin benker og to lysthus. Den gangen var det blomsterrabatter nedover plenen foran hovedhuset helt til den andre siden av dammen, som da hadde både springvann og pram. På tross av stor motstand ble boligfeltet Casinetto oppført, og dermed forsvant mye av den opprinnelige Skøyenparken på 1980-tallet.
Litteratur rediger
- Butenschøn, August A., 1984: Skøienboken, Bind I «Skøiens historie før 1895. Nicolay Andresen og Peter Heinrich Butenschøns felles etterkommere». Oslo, I/S Skøienarealene. ISBN 82-7317-009-8
- Butenschøn, August A., 1978: Skøienboken, Bind II «Skøiens historie fra 1895. Slektsdelen». Oslo, I/S Skøienarealene. ISBN 82-09-03112-0
- Arkitektur i Oslo, Ole Daniel Bruun, Kunnskapsforlaget, 1999.
- Arkitekturleksikon, Arne Gunnarsjaa, Abstrakt forlag, 1999.
- Oslo Byleksikon, Kunnskapsforlaget, 2000.
- Oslo En Arkitekturguide, Pål Henry Engh + Arne Gunnarsjaa, Universitetsforlaget, 1984.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Skøyen hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.