Sisto Riario Sforza
Sisto Riario Sforza (født 5. desember 1810 i Napoli i Italia, død 29. september 1877 i Napoli) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var pave Gregor XVIs privatsekretær, og senere erkebiskop av Napoli 1845–1877.
| Sisto Riario Sforza | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. desember 1810 Napoli | ||
| Død | 29. september 1877 (66 år) Napoli | ||
| Far | Giovanni Riario Sforza |
||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia, La Sapienza |
||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1833–)[1] |
||
| Embede | Archbishop of Naples (1845–), kardinal (1846–), Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1865–1866), katolsk biskop (1845–), biskop (1845–) |
||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1877), De to sicilier |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Etter at kongedømmet De to Sicilier brøt sammen, var han i to perioder (september 1860–juli 1861 og 1862 til 1866) tvunget i landflyktighet.
Han ble utnevnt til kardinal i januar 1846 av pave Gregor XVI.
Han deltok ved konklavet 1846 som valgte pave Pius IX.
Han var nevø til kardinal Tommaso Riario Sforza (kreert 1823). Andre kardinaler i slekten var Pietro Riario (1471), Raffaele Sansoni Riario della Rovere (1477) og Alessandro Riario (1578).