Cagniard de la Tours sirene er en forbedret konstruksjon av sirenen som ble oppfunnet av ham i 1819. En viktig ny egenskap var at den kunne produsere lyd også under vann. Denne egenskapen gjorde at de la Tour mente at betegnelsen Sirene derfor ville være passende.[1]

Han fastslo også at det ved hjelp av sirenen er mulig å faslå en tones svingetall. Sirenen var utført som en skive med et bestemt antall hull plassert konsentrisk på skiven. Hullene åpnet og lukket for en luftstrøm som var rettet mot skiven, og produserte dermed lyd. Dersom skivens dreiehastighet var kjent kunne lydens frekvens utregnes. Dette prinsippet sammenliknet de la Tour med en stemmegaffel, slik at det var mulig å sammenlikne en kjent og en ukjent tone.[1][2]

Referanser rediger

  1. ^ a b Baron Caginard de La Tour (1819). «Sur la Sirène, nouvelle machine d'acoustique destinée a mesurer les vibrations de l'air qui constituent le son.». Annales de Chimie et de Physique (fransk). XIL / Douzième. Paris. s. 167 – 171. 
  2. ^ Hermann Ludwig F. von Helmholtz (1875). The sensations of tone as a physiological basis for the theory of music (engelsk). London: Longmans, Green, and Co.  [Side 18 inneholder et bilde av sirenen]