Sinifisering er den språklige eller kulturelle antagelse av kinesisk språk og kultur, spesielt hankinesisk.[1][2][3]

Uttrykket benyttes for å beskrive assimilasjonen av andre folkeslag i Kina til den kinesiske identiteten. For eksempel siniseringen av Jin-dynastiet etter erobringen av Nord-Kina.

I moderne tid benyttets det også om den kinesiske regjerings bestrebelser for å få sosiale aktører innen det kinesiske samfunn å tilpasse seg regjeringens forestillinger om den ekte moderne politiske forståelse av det å være kirkesisk.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Torheim-Sandvik, O. P. (2011). Et sinifisert rike?: Nordre Wei-dynastiets stilling i kinesisk historie slik det er fremstilt i engelskspråklig historievitenskap UiO: Master's thesis
  2. ^ Havnevik, H. (1990). Nonnenes Rolle i Dagens Tibet. Mennesker og Rettigheter, 8, 11.
  3. ^ Cheng, L., & So, A. (1983). The reestablishment of sociology in the PRC: Toward the sinification of Marxian sociology. Annual Review of Sociology, 9(1), 471-498.