Simon Nes
Simon Nes (født 10. oktober 1894 i Åkra, død 11. mai 1975 i Skudeneshavn) var en norsk journalist og forfatter.
Simon Nes | |||
---|---|---|---|
Født | 10. okt. 1894 Karmøy | ||
Død | 11. mai 1975 (80 år) | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han var den eldste av ti søsken på et småbruk, og kjøpte som ung morens hjemgård, hvor han livnærte seg som fisker og bonde. Han solgte gården i 1921, tok utdanning ved Bladmannaskulen i Bergen, og arbeidet deretter som journalist. Han sluttet som fisker i 1928, etter at de to første bøkene hadde utkommet. Fra 1932 var han bosatt i Skudeneshavn.[1]
Han debuterte i 1923 med romanen Taparen, og skrev i alt 5 skjønnlitterære bøker og noen lokalhistoriske bøker. Forfatterskapet har preg av Nes' bakgrunn i fiskerbondebygdene, og et sentralt tema er «vansken med å vere menneske mellom medmenneske» og alle tre romanene ender med av hovedpersonene «vart tekne av sjøen, etter at dei først har vorte taparar i samværet med sin medmenneske.»[1].
Forfatterskap rediger
- 1923: Taparen, roman
- 1927: Vikstadfolket, roman
- 1930: Skudeneshavns sjøfartshistorie, lokalhistorie. Medforfatter Alf Midbøe. Ny utgave 1947: Skudeneshavn sjøfart- og byhistorie
- 1939: Rogaland fiskarsoga i eldre og nyare tid, lokalhistorie
- 1943: Berre akta deg du!, barnebok
- 1947: Rømingen i vinternatta, roman
- 1948: Tora og morfar reiser heim, noveller
- 1963: Skudeneshavn sparebank gjennom 100 år, 1863-1963, lokalhistorie. Medforfatter
Referanser rediger
- ^ a b Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)