Sikkerhetsbransjen i Norge

Sikkerhetsbransjen i Norge har som hovedoppgave å forebygge uønskede hendelser.[1] Bransjen fordeler seg på flere ulike tjenester, hvorav den største er alarm og vakthold, etterfulgt av transport, teknikk og verdihåndtering.

VaktServiceMobil1.jpg

Sikkerhetsbransjen består pr. 2011 av 256 godkjente sikkerhetsselskaper med 8000 ansatte. Den omsetter for 8,9 milliarder kroner.[2]

VektereRediger

Vekterbransjen i Norge er i dag preget av noen få store selskaper og en rekke små selskaper. Det er i dag cirka 14 000 ansatte i de ulike vaktselskapene. Bransjen blir ofte fokusert på av media for sine arbeidsoppgaver med vakthold som grenser mot politioppgaver, ellers er bransjens arbeidsoppgave spredt på servicefunksjoner, resepsjonstjeneste, ordenstjeneste i butikker, og forebyggende vakthold. Bedriftene, som står for 80 prosent av omsetningen i bransjen, er organisert av NHO Service. Dette er 177 virksomheter, med 8.040 årsverk og 6,9 milliarder kroner i omsetning i 2012.

Lovpålagt vekteropplæringRediger

Nye forskrifter om krav til utdanning for vektere er under utarbeiding. På Regjeringen sine nettsider ligger forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriftens utdanningskrav. I 2013 ble det innført krav om å gjennomføre et nasjonalt grunnkurs for vektere. Vektere skulle gjennom alle feltene som tidligere kurset krever gjennom et større tidsrom. Dette bidrar til at kompetansen på vektere øker og det gamle 1-3. Trinn-kurset ble utfaset. Opplæringen avsluttes med en skriftlig og muntlig eksamen.

Vekterkurs trinn 1Rediger

Dette er den første delen av vekterutdanningen og har en varighet på 15 timer fordelt over 3 dager. Trinn 1 i vekteropplæringen er, ifølge loven, et minimumskrav for alle som skal jobbe som vekter innenfor vaktvirksomhet og må gjennomføres før en vekter settes i arbeid. Grunnet behovet for vektere er det vanlig at vaktselskaper tilbyr trinn 1 av vekteropplæringen gratis for nyansatte. Det er derfor vanlig at mange vektere blir ansatt før de gjennomfører trinn 1 av kurset.

Hensikten med trinn 1 av kurset er å gi kursdeltakeren en innføring i vekteryrket samt lovene og regelverket som gjelder for slik virksomhet. Personen skal kunne tilegne seg de grunnleggende kunnskapene om yrket som gjelder for alle vektere uansett hvilken stilling de skal inneha eller objekt de skal jobbe på.

Følgende emner blir gjennomgått på kurset:

  • Introduksjon til Vaktbransjen
  • Etikk
  • Jus
  • Konflikthåndtering
  • Førstehjelp
  • Helse, miljø og sikkerhet
  • Brannvern
  • Skriftlig prøve

Etter at trinn 1 er gjennomført vil kursdeltakeren være godkjent for ansettelse som vekter i et vaktselskap.

Vekterkurs trinn 2Rediger

Det andre trinnet av vekteropplæringen er den praktiske delen av utdannelsen. Denne delen av utdanningen utføres internt i den bedriften som ansetter vekteren og har som hensikt å gjøre deg bedre kjent med arbeidsoppgavene man har som vekter gjennom praktisk opplæring.

Man må ha gjennomført og bestått trinn 1 for å kunne begynne på trinn 2.

Vekterkurs trinn 3Rediger

Dette er den siste delen av den lovpålagte utdanningen for vektere. Loven krever at alle som jobber som vekter utfører trinn 3 innen 6 mnd fra ansettelse. Utføres ikke trinn 3 innen 6 mnd så har ikke vekteren lenger mulighet til å jobbe innenfor yrket før kurset er gjennomført og bestått.

Trinn 3 består av 50 timers teoretisk arbeid og skal gi deg en grundig gjennomføring i ting som jus, etikk, brannvern, førstehjelp og andre viktige kunnskaper som en vekter må ha for å kunne utføre arbeidet på best mulig måte.

Man må ha gjennomført trinn 2 for å kunne ta trinn 3.

Fagbrev i sikkerhetsfagetRediger

Fagbrevet med yrkestittel vekter heter Sikkerhetsfaget, og har et tredelt hovedområde som er Sikkerhetsplanlegging, Sikkerhetsarbeid og Rapportering. Med et fagbrev i Sikkerhetsfaget skal man inneha en betydelig kompetanse innen flere fagfelt.

Opplæringen skal bidra til å fremme kompetanse innenfor planlegging, operativt arbeid, veiledning, dokumentasjon og kvalitetssikring i sikkerhetsarbeidet. Opplæringen skal legge grunnlag for å utvikle kompetanse om risikovurderinger, sikkerhetstiltak, beredskapsarbeid, konflikthåndtering og organisering av arbeidet på et skadested. Videre skal opplæringen fremme kompetanse om etikk og regelverk og helse, miljø og sikkerhet. Opplæringen skal også bidra til kunnskaper om hvordan vekteren kan imøtekomme kundens behov og virksomhetens krav til lønnsomhet.

OrdensvakterRediger

 
En ordensvakt sjekker legitimasjon på gjest

En ordensvakt er en person som har fått en tillatelse av politiet til å være ordensvakt og som arbeider som ordensvakt.

Ordensvakt er i Norge en person som har fått en tillatelse av politiet til å være ordensvakt og som arbeider som ordensvakt.[3] Tittelen «dørvert» har vært brukt tidligere blant annet av Agder politidistrikt. Ordningen med politigodkjente ordensvaktene erstattet det som tidligere ble kalt utkaster eller dørvakt, og som ikke var lovregulert.

Ordningen har siden den ble lovregulert på 1990-tallet hett ordensvaktgodkjenning og ordningen har gjennomgått store endringer. Ordningen er fortsatt regulert av serveringsloven § 16. Bestemmelsene om ordensvakt i serveringsloven er vedtatt endret i 2009 og når endringene i vaktvirksomhetsloven trer i kraft vil ordensvakter være omfattet av vaktvirksomhetslovens bestemmelser. Lovendringen vil tre i kraft når det nye opplæringsprogrammet for vektere er klart. Per 12. januar 2013 har ikke lovendringen trådt i kraft.

HistorieRediger

Kravene som har blitt stilt til å få godkjenning som ordensvakt har vært i stadig endring. Ordningen er i dag vedtatt overført til bestemmelsene i vaktvirksomhetsloven.

Den første bestemmelsen om ordensvakter kom da lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven) trådte i kraft 1. juli 1983. Lovens § 15 ga hjemmel for politiet til å kreve ordensvakt ved inngangen og til å godkjenne ordensvakter, i begge tilfelle dersom det var påkrevd. Til loven ble utarbeidet forskrift om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder[4] hvor det het:

§ 2.
«Til serveringssteder må berusede personer ikke gis adgang, og heller ikke personer som kan fryktes å forstyrre ro og orden. Den som viser seg beruset eller som forstyrrer ro og orden i virksomheten skal bortvises.»
«Personer som har forbrutt seg mot serveringsstedets ordensregler skal nektes adgang for kortere eller lengre tid. Slik nektelse foretas av virksomhetens leder, eller den som han bemyndiger.»
§ 3.
«Når politiet finner det påkrevet skal det ved inngangen holdes ordensvakt godkjent av politiet.»

Ordensvaktkurs og godkjenningsordningRediger

Justisdepartementets rundskriv G-113/95 av 22. desember 1995 til politimestrene omtaler en interdepartemental arbeidsgruppe som høsten 1993 fremla en rapport om beskrivelse av kriminalitet i forbindelse med restaurantbransjen, der den interdepartementale arbeidsgruppen blant annet pekte på vold utført av og mot ordensvaktene. Etter dette ba Justisdepartementet politimestrene om å sette i gang lokale tiltak for å bedre samarbeidet mellom serveringsstedene og ordensvaktene. Blant annet ble muligheten for ordensvaktkurs nevnt.

Tiltaket ble lansert som et prøveprosjekt, og våren 1995 ble erfaringsmateriale innhentet fra alle politikamre som hadde deltatt i ordningen. Tilbakemeldingene viste at mange politikamre hadde arrangert ordensvaktkurs, enten alene eller i samarbeid med bransjen. Disse hadde udelt positive erfaringer med ordningen og så på dette som resultat av den gode kontakten som var etablert med serveringstedene og ordensvaktene. Av effektene som ble nevnt var det færre anmeldelser mot ordensvakter for vold, flere henvendelser fra ordensvaktene m.h.t. observert kriminalitet og ordensvaktene var blitt flinkere til å sikre bevis i saker som gjaldt straffbare handlinger.

Hotellovens bestemmelsene ble opphevet da serveringsloven av 1997[5] trådte i kraft. Om den nye bestemmelsen i serveringsloven sier forarbeidene[6]

«Departementet foreslår å føye til følgende setning i bestemmelsen: «Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs». Enkelte politikamre har i samarbeid med Justisdepartementet gjennomført en forsøksordning med arrangement av kurs. Kursopplegget er utarbeidet i regi av bransjen og i samarbeid mellom bransjen og de enkelte politikamrene. Justisdepartementet har, etter samråd med Nærings- og energidepartementet og bransjeorganisasjonene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, besluttet at det skal iverksettes kurs for ordensvakter som en foreløpig ordning, se rundskriv G-113/95. I likhet med Hotellovutvalget, anbefaler også departementet at ordningen med kurs for ordensvakter videreføres. Det er viktig å skape riktige holdninger hos vaktene dersom hensikten med ordensvakter skal oppfylles. Departementet mener det er klargjørende at politiets adgang til å kreve kursdeltakelse inntas i selve lovteksten. Departementet vil tilføye at det også vil være i stedets egen interesse å engasjere ordensvakt, dersom forholdene er slik at politiet anser det påkrevet.»

Den nye bestemmelsen om ordensvakt gjaldt fra 1. januar 1998 og lød[7]:

«§ 16. Ordensvakter»
«Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs.»

Om bestemmelsen heter det i rundskriv av 21. desember 2000 fra Justis- og politidepartementet[8]

«Det fremgår i dag av lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 16 at det ved serveringsstedet skal holdes ordensvakt godkjent av politiet når politiet finner det påkrevet. Med hensyn til forarbeid til serveringsloven, kan vises til Ot.prp.nr.55 (1996-1997) og Innst.O.nr.93 (1996-1997). Ansvaret for denne loven tilligger for øvrig Nærings- og handelsdepartementet.»
«Etter serveringsloven § 16 kan politiet, som grunnlag for godkjenningen, kreve gjennomført kurs. Blant de kriterier det bør legges vekt på ved godkjenningen, er ordensvaktenes vandel samt om vedkommende synes å ha de fysiske og psykiske forutsetningene som er nødvendige for å utføre arbeidet som ordensvakt, jf. Ot.prp.nr.55 (1996-1997) side 52.»

Politiet får nå hjemmel til å kreve at ordensvakter skal gjennomføre kurs før de blir godkjent. Myndigheten til å godkjenne ordensvakter og ordensvaktkurs var lagt til den enkelte politidistrikt og gjaldt i det distrikt godkjenningen var gitt.

Serveringslovens § 16 ble senere endret og fra 1. januar 2008 gir loven departementet hjemmel til å utarbeide forskrifter for godkjenning av ordensvakter:

«§ 16. Ordensvakter og bortvisning av gjester»
«Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet. Politiet kan som grunnlag for godkjenningen kreve gjennomført kurs.»
«Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av ordensvakter.»
«Personer som gjentagne ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet.»

Ordensvaktbestemmelsene overføres til vaktvirksomhetslovenRediger

Serveringsloven § 16 er vedtatt endret og dens bestemmelser om ordensvakt vil bli fjernet. Endringen har ikke trådt i kraft. Bestemmelsen lyder[9]:

«Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringssteder holdes ordensvakter i henhold til lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet.»
«Personer som gjentagne ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet.»

Den vedtatte endringen i serveringslovens § 16 vil tre i kraft når endringene i vaktvirksomhetsloven trer i kraft. Når endringene trer i kraft vil ordensvaktgodkjenninger og utdannelse av ordensvakter være regulert av vaktvirksomhetsloven.

Godkjenning av ordensvaktRediger

 
Ordensvaktbeviset til ordensvakt 1800 i Oslo

En ordensvakt må godkjennes av politiet, og får et skilt med bilde og nummer på. For å bli godkjent kreves det at ordensvakten har gått kurs, har vandelen i orden og er både psykisk og fysisk egnet for en slik oppgave. For å hindre ordensvakter i å jobbe uten å oppgi inntekt kreves det også at den som søker godkjenning er ansatt et sted som ordensvakt, enten et vaktselskap eller serveringsted. Det finnes likevel et unntak. Man kan søke uten å være tilknyttet verken serveringsted eller vaktselskap dersom virksomheten går inn under lovens definisjon «egenvakthold».

Ordensvaktbeviset som blir tildelt er personlig, og skiltet skal alltid bæres med forsiden godt synlig når en ordensvakt er på jobb. Dette er for å gjøre gjestene på et serveringsted kjent med at denne personen er en godkjent vakt, og at gjestene lett kan se hvilket nummer vakten har. Nummeret på ordensvaktbeviset kan brukes om gjester vil klage på ordensvakten til vaktselskapet, serveringstedet eller til politiet. Nummeret på ordensvaktbeviset er også til for ordensvaktens del, slik at han kan identifisere seg overfor personer som vil anmelde eller klage, uten å måtte oppgi personalia som kan misbrukes.

En godkjenning kan trekkes tilbake om kriteriene til godkjenningen ikke lenger er oppfylt. Som regel vil dette være tilfelle ved lovbrudd eller mistanke om lovbrudd, men også om ordensvakten blir kjent psykisk eller fysisk uegnet til oppgaven.

OpplæringRediger

Politidirektoratet sier om krav til opplæring for ordensvakter:

«Politidirektoratet presiserer at ordensvakttjeneste etter lovendringen er en vakttjeneste som omfattes av vaktvirksomhetsloven, også når det utføres som egenvakthold. Frem til lovendringen var det kun ordensvakter ansatt i vaktforetak eller i sitt eget vaktforetak, som måtte ha godkjent vekteropplæring i tillegg til godkjent ordensvaktkurs for å kunne utføre lovlig ordensvakttjeneste. Lovendringen innebærer at også godkjente ordensvakter ansatt på steder som utøver egenvakthold, må ha godkjent vekteropplæring. Kravet om vekterutdanning for ordensvakter ansatt på steder som utøver egenvakthold trer imidlertid først i kraft når det nye opplæringsprogrammet for vektere er klart. Dette innebærer at når det nye opplæringsprogrammet for vektere foreligger, må alle som skal arbeide som ordensvakt også ha vekterutdannelse. Inntil det nye opplæringsprogrammet er klart vil personer som kun har gjennomført godkjent ordensvaktkurs bare kunne arbeide som ordensvakt dersom de er ansatt på et sted som har tillatelse fra politiet til å utøve egenvakthold.»[10]

Rettigheter og plikterRediger

En ordensvakt har ingen rettigheter eller plikter ut over det som følger av ansettelsesforholdet på samme måte som vektere. Vaktvirksomhetslovens § 12. om «Bruk av makt» sier

«Den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til, jf. straffeloven § 48 og straffeprosessloven § 176 første ledd, jf. § 170 a.»[11]
«Vakttjeneste skal utføres ubevæpnet.»[11]

En ordensvakt har ikke rettigheter eller plikter som går ut over hva alle samfunnsborgere har, til å gripe inn i straffbare forhold.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ – Lov om serveringsvirksomhet §16 Ordensvakter og bortvisning av gjester.
  4. ^ FOR 1983-07-01 nr 1137
  5. ^ LOV 1997-06-13 nr 55
  6. ^ Ot.prp. nr. 55 (1996-97) Om lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) kapitte 11 Ordensvakter http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/otprp/19961997/otprp-nr-55-1996-97-/11.html?id=158638
  7. ^ LOV 1997-06-13 nr 55: Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven)
  8. ^ Rundskriv G-112/2000 (J nr 99/02976 PJ-P MHO/åbw): Ordensvakter på serveringssteder
  9. ^ Vedtatt i lov 19 juni 2009 nr. 85. Se Lovdata på nett. http://websir.lovdata.no/cgi-lex/lexles?Xdoc=/lex/lt/lti/nl-20090619-085.html[død lenke]
  10. ^ Hentet fra Politidirektoratet sitt nettsted 12. januar 2013 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2013. Besøkt 12. januar 2013. 
  11. ^ a b Lov av 5. januar 2001 nr 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven) http://www.lovdata.no/all/hl-20010105-001.html#12