Siciliansk barokk er den særegne form for barokk arkitektur som fikk fotfeste på øya Sicilia utenfor sørspissen av Den italienske halvøy på 1600- og 1700-tallet. Stilarten er lett gjenkjennelig ikke bare ved sine typiske barokke kurver, men også ved sine masker og putti.

Kirkefasade i Ragusa Ibla på Sicilia

Den sicilianske barokk fikk en bred og rask start etter at et stort jordskjelv i 1693 førte til store gjenoppbygningsprosjeter. Lokale arkitekter, ofte med utdannelse fra Roma, fikk nærmest fritt frem til å utfolde og utvikle seg. Omkring 1730 kan man si at den sicilianske barokken var blitt distinkt og hadde funnet sin form. Fra 1780-årene ble den imidlertid gradvis avløst av nyklassisistisk arkitektur.