Shulgi
Shulgi seal (drawing).jpg
Fødtca. 2124 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Dødca. 2046 f.Kr.[1]Rediger på Wikidata
Ektefelle Amat-SinRediger på Wikidata
Far Ur-NammuRediger på Wikidata
Mor WatartumRediger på Wikidata
Søsken EnnirgalannaRediger på Wikidata
Barn Amar-Sin, Ennirzianna, Shu-sinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Overhode (–2046 f.Kr.)Rediger på Wikidata

Shulgi også kalt Dungi (født ca. 2094 f.Kr, død 2047 f.Kr.) var en konge i Ur-III-tiden i det gamle Mesopotamia og hadde hovedstad i byen Ur. Han etterfulgte sin far kong Ur-Nammu på tronen og regjerte i 48 år.

Hundre år etter kong Sargons død ble hans rike overtatt av et folk kalt guteerne. I mellomtiden kunne guteerne ikke holde sammen riket, og det ble derfor absorbert av befolkningen i Mesopotamia. Den gamle by Ur tok nå igjen ledelsen.

Den største konge i dette dynasti var Shulgi, også kjent som Dungi. I Ur hadde han noe som lignet på en regjering med statsminister og finansminister, og i andre byer plasserte han guvernører. Han anerkjente alle gudene og tilbad og bygde templer for dem. I templene var det store skattkammer med korn, kveg og metaller som var innbetalt som skatt. Templene ble en slags skattekontorer. Hver eneste inn- og utbetaling ble omhyggelig bokført, og det ble skrevet kvitteringer og anvisninger, alt sammen på leirtavler. Der var nødvendig med et stort personale, som for det meste var prester. Derfor var det skoler og universiteter knyttet til templene. De utlånte også penger til folk. Normalt var lånene beheftet med renter, men det var også rentefrie lån til lånesøkere som trengte hjelp for at unngå å bli solgt som slaver på grunn av gjeld.

Kong Shulgi opprettet et kurerpostvesen og også et landeveispoliti som sikret ferdsel og handel. Og sist men ikke minst lot han skrive en felles lov for hele sitt rike. Kun mindre deler av Shulgis lovbok er blitt bevart for ettertiden. Han ble etterfulgt av sin sønn Amar-Sin.

Sumernes land var alltid utsatt for farer, og Shulgis rike ble truet i sin eksistens. En by ved navn Mari var vokst frem, og da kongen av Ur var optatt av en krig mod Elam, overfalt Mari-kongen både Sumer og Akkad, og riket ble delt mellom Elam og Mari.

Etter en oppløsningstid lyktes det en konge i Babylon å overta det meste af Mesopotamia og grunnlegge et stort rike som var større enn Sargons imperium (ca. 1800 f.Kr).

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Bertrand Lafont: «The Army of the Kings of Ur: The Textual Evidence». I: Cuneiform Digital Library Journal. 2009/5, 2009, ISSN 1540-8779, s. 1–25 (PDF; 0,5 MB).
  • Samuel Noah Kramer: «Shulgi of Ur: A Royal Hymn and a Divine Blessing». I: The Seventy-Fifth Anniversary Volume of the Jewish Quarterly Review. 1967, s. 369-380.

Eksterne lenkerRediger