Keiser Shizong av Liao

Liao Shizong eller keiser Shizong av Liao (tradisjonell kinesisk: 遼世宗, forenklet kinesisk: 辽世宗, pinyin: Liáo Shìzōng; født 29. januar 919, død 7. oktober 951 ved Xuanhua), personlig navn Wuyu, sinisert navn Yelü Ruan (耶律阮; Yēlǜ Ruǎn), var tredje keiser av det khitanledede Liaodynastiet, fra 16. mai 947 til sin død, en periode med æranavnet Tianlu (天祿). Hans posthume navn var Xiaohe Zhuangxian Huangdi (孝和莊憲皇帝), tempelnavnet Shizong.

Keiser Shizong av Liao
Født		29. jan. 919
Død		7. okt. 951 (32 år)
Beskjeftigelse		Aristokrat
Embete		Keiser av Kina (Liaodynastiet, 947–951)
Ektefelle		Empress Zhen Xiao Sagezhi
Far		Yelü Bei
Mor		Empress Dowager Xiao
Søsken		6 oppføringer 耶律阿不里 Hunhu Yelü Louguo Yelü Shao Yelü Longxian Yelü Daoyin
Barn		7 oppføringer Keiser Jingzong av Liao Yelü Hegudian Yelü Guanyin Yelü Sala Yelü Zhimo Yelü Houabu Yelv Sala
Nasjonalitet		Liao-dynastiet

Liaodynastiet i grønt, i nord, rundt år 1000

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Yelü Bei, eldste sønn av Abaoji (keiser Taizu), grunnleggeren av Liaodynastiet.

Veien til keisermakten

Han kom til makt i 947 etter sin onkels død, keiser Taizong, som oppdro ham i farens fravær. Keiser Taizong var underveis på et felttog i Kina da han døde i 947; Yelü Ruan ledsaget ham på denne militærekspedisjonen, og kunne på den måte raskt vinne generalenes oppslutning.

Mens han var på vei tilbake til hovedstaden hadde hans bestemor. enkekeiserinne Yingtian, lagt sine renker for å få satt sin tredje sønn, Yelü Lihu, på tronen. Hun sendte ut en hærsturke for å fange opp sønnesønnen som var på vei. Hun hadde avvist Yelü Ruan som mulig arvtaker som ledd av sin støtte til sønnen. Men khitanernes adelsmenn, som var enige med hverandre om at Yelü Lihu var ganske uskikket til tronen, nektet å støtte henne denne gang, i motsetning til da de hadde støttet henne da hun gikk inn for keiser Taizong. Den sterke støtte son Yelü Ruan nøt i Liaos keiserhoff forhindret at det brøt ut borgerkrig blant khitanerne om tronfølgespørsmålet.

Keiser

Keiser Shizong ble kjent både for sin generøsitet som i sin dugelighet som feltherre. Denne generøsitet strakk seg imidlertid ikke til verken nestemoren eller til onkelen (Yelü Lihu); de ble begge sendt langt bort fra hovedstaden av keiser Shizong. Begge døde de kort tid etter, Yelü Lihu mens han gikk til opprør, og den aldrende enkekeiserinne Yingtian av naturlige årsaker.

Keiser Shizong grep til våpnene og dro i felt i 951 i et fremgangsrikt hærtog for å slå tilbake kinesiske fremstøt sørfra. Men senere, i september samme år, bare tre fire år etter at han hadde overtatt som keiser, ble han drept av en opprørsk nevø som var del av en sammensvergelse innen keiserslektens klan og ville usurpere keisermakten.

Under sin regjeringstid innførte keiser Shizong en rekke reformer som omdannet Liaodynastiet til et føydalsystem og konsoliderte makten i et sentralstyre. Men keiser Shizong var også en drukkenbolt, og han likte å dra på jaktutflukter.

Slektsforhold

• Far
  • Yelu Bei
• Mor
  • Fru Xiao
• Hustruer
  • Keiserinne Zhen (fra 947?, drept av Yelü Chage i 951), mor til prins Zhimo
  • Keiserinne Xiao Sagezhi (fra 950, myrdet av Yelü Chage i 951), mor til prins Xian og prinsessene Hegudian, Guanyin og Sala
• Barn
  • Sønner
    • Yelü Houbua (耶律吼不阿), døde tidlig, posthumt æret som kronprins Zhuangsheng
    • Yelü Xian (耶律賢), sannsynligvis født né Yelü Mingyi (耶律明扆), later keiser Jingzong av Liao
    • Yelü Zhimo (耶律只沒), prinsen av Ning (slik utnevnt mellom 969 og 976, fratatt tittelen i 976, fikk tittelen tilbake i 983)
  • Døtre
    • Yelü Hegudian (耶律和古典), prinsessen av Qin
    • Yelü Guanyin (耶律觀音), prinsessen av Jin
    • Yelü Sala (耶律撒剌)

Litteratur

• F.W. Mote (1999). Imperial China: 900-1800. Harvard University Press. s. 52–53, 67. ISBN 0-674-01212-7.