Sh-Boom
«Sh-Boom» (noen ganger referert til som «Life Could Be a Dream») er en tidlig amerikansk doo-wopsang, skrevet av James Keyes, Claude Feaster, Carl Feaster, Floyd F. McRae og James Edwards. De var medlemmer av R&B-vokalgruppa The Chords. Sangen ble publisert i 1954. Den ble en amerikansk Top 10-hit det året for både The Chords (som først spilte inn sangen på plate) og The Crew-Cuts.
Historie rediger
Sangen ble første gang innspilt for Atlantic Records' datterselskap Cat Records av The Chords 15. mars 1954. Den ble utgitt på singlen Cat 104. B-siden på førstegangsutgivelsen var «Cross Over The Bridge», på senere utgivelser «Little Maiden». «Sh-Boom» kom til å bli gruppas eneste hitsang. Den blir noen ganger referert til som den første doo-wop- eller rock and roll-plate som nådde Top 10 på poplisten (i motsetning til R&B-listen). Versjonen til The Chords blir rangert som # 215 på Rolling Stones liste over the 500 Greatest Songs of All Time og er gruppas eneste sang på denne listen.
En mer tradisjonell versjon ble spilt inn av The Crew-Cuts med the David Carroll Orchestra på singlen Mercury 70404. B-siden var «I Spoke Too Soon». The Crew-Cuts fremførte sangen på Ed Sullivans Toast of the Town 12. desember 1954.
Andre innspillinger rediger
En innspilling med Ken Mackintosh and His Orchestra (Vokalister: The Mackpies) ble gjort i London 7. april 1954. Den ble utgitt på platen His Master's Voice B 10698. De britiske doo-wop-revivalistene Darts spilte inn «Sh-Boom» i slutten av 1970-årene, denne gang i et langsommere tempo. Den ble utgitt på B-siden til bandets siste listeplasserte single.
Rekorden for flest innspillinger av «Sh-Boom» av én enkelt gruppe tilhører antageligvis the Harvard Din & Tonics, en mannlig a cappella-gruppe som har hatt med sangen på 12 av sine 13 albumer.[1] Gruppas arrangement i Crew-Cuts-stil fra 1979 var så populært at den begynte å fremføre «Sh-Boom» som signatursang på alle sine konserter og brakte alle universitetskameratene på scenen til å fremføre den tvers over USA og på ti verdensturnéer.
En coverversjon av sangen med The Fleetwoods ble utgitt. Barneunderholderne Sharon, Lois & Bram gjorde en coverversjon på deres album Let's Dance! (1995). Watkin Tudor Jones gjorde en coverversjon på sitt album Memoirs Of A Clone (2001). Den britiske doo-woopgruppen The Overtones gjorde en coverversjon på sitt album Good Ol' Fashioned Love (2010).
I populærkulturen rediger
Sangen har forekommet i filmen Clue (kun alternativ innspilling), Happy Days (kun alternativ innspilling), Liberty Heights (1999), Cry-Baby med Johnny Depp (1990), Two of Us, Road House (1989) og miniserien Lipstick on Your Collar (1993). Den var kort med i HBOs miniserie From the Earth To The Moon (1998) samt i filmen Hearts in Atlantis (2001). The Trevor Horn Orchestra gjorde en coverversjon på lydsporet til Mona Lisa Smile (2003). Pixar's Biler (2006) brukte en lang innspilling av sangen og Disney California Adventure Park innlemmet den på en fremtredende måte i den nattlige neonlysseremonien i det nye Cars Land.[2] Den høres i filmen Dolphin Tale (2011).
En remikset versjon er med i videospillet Destroy All Humans!. TV-personligheten Clay Cole fra New York skrev om de tidlige årene til rock and roll og live-TV i sine memoarer, Sh-Boom! The Explosion of Rock 'n' Roll (1953-1968), publisert av Morgan James Books. «Sh-Boom» ble parodiert av Stan Freberg. En annen parodi, som en syngende reklame for Lucky Strike-sigaretter, av the Sportsmen Quartet, ble fremført 31. oktober 1954 i Jack Bennys radioshow. Comic Ronnie Golden skrev en parodi «Shoe Bomb» angående den britiske terroristen Richard Reid. Sangen forekom også i videospillet Mafia 2 (2010).
Listeplasseringer rediger
| Artist | Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen | Dato for listeplassering |
|---|---|---|---|---|
| The Chords |  Billboard R&B-listen
|
# 2 | 1954 | |
| The Chords | Billboard Pop-listen[3]
|
# 9 | 1954 | |
| The Crew Cuts | Billboard-listen[4]
|
# 1 | 20 (# 1 i 9 uker) | 30. juli 1954 |
12. desember 1954, på magasinet Cash Box best-selling record-listen, hvor begge versjonene ble kombinert, nådde sangen førsteplassen.
Referanser rediger
- ^ Harvard Din and Tonics History Arkivert 27. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ [1]
- ^ Whitburn, Joel (1973): Top Pop Records 1940-1955, Menomonee Falls/Wisconsin: Record Research, s. 12
- ^ Whitburn, Joel (1973): Top Pop Records 1940-1955, Menomonee Falls/Wisconsin: Record Research, s. 16
Eksterne lenker rediger
- (en) Sh-Boom på MusicBrainz
- (en) Sh-Boom på MusicBrainz
