Serubabel (hebraisk: זְרֻבָּבֶל moderne: Zrubbavel tiberisk: Zərubbāḇél; gresk: Ζοροβαβέλ, Zorovavel; latin: Zorobabel) var ifølge Bibelen sønnesønn av Jojakin, som hadde vært konge i Juda, men ble bortført til Babylon før rikets fall. Serubabel ble stattholder etter hjemkomsten og spilte en viktig rolle i gjenoppbyggelsen av Jerusalem og Tempelet.

Serubabel fremlegger en plan for Jerusalem for Kyros den store, slik Jacob van Loo tenkte seg det.

Hvorvidt han virkelig hadde vært leder for dem som først vendte tilbake fra Babylon, er uvisst, ettersom den fortegnelse over de hjemvendte som finnes i Esras bok kap. 2 og hos Nehemja kap. 7, av flere forskere betraktes som gjeldende for en senere tid.

profetene Haggais og Sakarjas tid (520) sto i alle fall Serubabel med ypperstepresten Josva i spissen for jødene i Jerusalem. Serubabel var ds persernes stattholder over den jødiske kolonien (Haggai 1,1), og såvel Haggai som Sakarja utpekte ham til og med som den kommende Messias (Haggai 2,21-24, Sakarja 6,9 ff.). Hvor lenge Serubabel innehadde sin stilling som jødenes verdslige overhode, vet man ikke, ettersom han etter denne tid forsvant ut av historien.

I Sakarjas bok kap. 4 fortelles profetens visjon om to oliventrær ved den syvarmede lysestakenTo oliventrær står ved siden av staken») som engelen forklarer betydningen av: «Dette er de to som er salvet med fin olje, de som står foran hele jordens herre.»[1] Oliventrærne er symbol for de to messiasene, Serubal og ypperstepresten Josva, trolig opphavet til tanken om to messiaser - en kongelig (Serubabel) og en prestelig (Josva) - som gjenfinnes i Qumran-tekstene.[2][3][4]

Serubabel oppgis som Jesu stamfar; i Matteusevangeliet 1,13, spores Jesu slektslinje på farssiden tilbake til Serubabels sønn Abiud,[5] mens Lukasevangeliet 3,27 fører den tilbake til en annen sønn, Rhesa.[6]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
  (en) Zerubbabel – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden