Senere Yan
Senere Yàn (tradisjonell kinesisk: 後燕; forenklet kinesisk: 后燕; hanyu pinyin: Hòuyàn) regnes som et av sekstenkongerikene i Kinas historie, grunnlagt av den xianbeiske Mùróng-familien. Det eksisterte samtidig med Jìn-dynastiet i Sør-Kina, og befant seg i det som i dag er det nordøstlige Kina. Hovedstaden var først Zhōngshān (i dag Dingzhou i Hebei) og siden Longcheng.
| Senere Yàn | |||
|---|---|---|---|
| 後燕 Hòuyàn | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 384 | ||
| Opphørt | 409 | ||
| Hovedstad | Zhōngshān (386-397) Longcheng (397-409) | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Keiser, | ||
| Offisielle språk | Samtidig kinesisk, xianbeisk, andre | ||
| Statskirke | Buddhisme, kinesisk religion og daoisme. | ||
| Eksisterte | 384–6. november 409 | ||
Alle Senere Yàns herskere brukte tittelen "keiser." Riket ble til slutt ødelagt av det koreanske riket Goguryeo.
Hòuyàns herskere rediger
| Tempelnavn | Posthumt navn | Personlig navn | Regjeringsperiode | Æranavn |
|---|---|---|---|---|
| Shìzǔ (世祖) | Wǔchéng (武成) | 慕容垂 Mùróng Chuí | 384-396 | Yànwáng (燕王) 384-386 Jiànxīng (建興) 386-396 |
| Lièzōng (烈宗) | Huìmǐn (惠愍) | 慕容寶 Mùróng Bǎo | 396-398 | Yǒngkāng (永康) 396-398 |
| Ukjent | Ukjent | 蘭汗/兰汗 Lán Hàn | 398 | Qīnglóng (青龍/青龙) 398 |
| Zhōngzōng (中宗) | Zhāowǔ (昭武) | 慕容盛 Mùróng Shèng | 398-401 | Jiànpíng (建平) 398 Chánglè (長樂) 399-401 |
| Ukjent | Zhaowén (昭文) | 慕容熙 Mùróng Xī | 401-407 | Guāngshǐ (光始) 401-406 Jiànshǐ (建始) 407 |
| Ukjent | Huìyì (惠懿) | 慕容雲/慕容云 Mùróng Yún1 eller 高雲/高云 Gāo Yún1 |
407-409 | Zhèngshǐ (正始) 407-409 |
| 1 Gāo Yúns familienavn ble endret til Mùróng da han ble adoptert av kongefamilien. Hvis Gāo Yún regnes som en av Hòuyàns herskere, endte staten i 409 i stedet for 407. | ||||
Litteratur rediger
- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London o. a. 2002