Se deg om i vrede
Se deg om i vrede (originaltittel: Look back in Anger) er den britiske dramatikeren John Osbornes mest kjente drama. Se deg om i vrede skapte furore da det ble satt opp på Royal Court Theatre i London i 1956. Det regnes som et skjellsettende verk i nyere britisk dramatikk. Stykket ble oversatt til norsk av Helge Krohg i 1977, men allerede i 1959 ble det spilt av Bjørn Jenseg og Odd Furøy på Studiescenen.
Stykket ble skrevet på sytten dager i en dekkstol på piren i Morecambe mens John Osborne selv spilte i teateroppsetningen Seagulls over Sorrento. Handlingen er i stor grad selvbiografisk, basert på tiden han bodde sammen med og kranglet med Pamela Lane mens hun bedro ham med en lokal tannlege. Osborne sendte manuset til agenter over hele London, og fikk det raskt i retur fra dem alle sammen. Til slutt sendte han stykket til English Stage Company, som George Devine nylig hadde etablert i London; det nye teaterkompaniet hadde inngått avtale om å overta Royal Court Theatre.[1] Selskapets tre første produksjoner hadde floppet, og nå trengte de suksess om selskapet skulle overleve. De rykket inn en avisannonse der de søkte etter ny dramatikk, og mottok 750 manuskripter som svar.[1] Imidlertid var det bare Osbornes tekst som Devine og hans kompanjong, regissøren Tony Richardson, hadde tro på. Osborne bodde på denne tiden i en husbåt på Themsen, og Devine rodde ut til ham for å gjøre avtale om skuespillet.[1] Oppsetningen ble regissert av Tony Richardson og hadde Kenneth Haigh, Mary Ure og Alan Bates i rollene.
Stykket ble etter hvert en stor suksess, selv om det først fikk dårlige kritikker. Det fylte teatersaler fra West End i London til Broadway i New York, det ble også vist i Moskva, og i 1958 kom det en film med Richard Burton og Mary Ure i hovedrollene. Skuespillet gjorde Osbornes situasjon mye lettere, han gikk fra å være en kjempende ung dramatiker til å bli en rik og berømt, sint ung mann. I 1957 mottok han Evening Standard Drama Award som årets mest lovende skuespillforfatter.
I 1957 skilte han seg også fra Pamela Lane og giftet seg med Mary Ure.
Referanser rediger
- ^ a b c Michæl Billington (30. mars 2015). «Look Back in Anger: how John Osborne liberated theatrical language». the Guardian (engelsk). Besøkt 13. desember 2021.
Ekstern lenker rediger
- Om skuespillet i Modern theatre guides
- Look Back in Anger: how John Osborne liberated theatrical language Artikkel publisert i The Guardian 30. mars 2015. Besøkt 13. desember 2015.