Santala
Santala var et fiskefartøy for innbyggerne langs Marmarahavet som var fiskerikt i fortiden. Denne båttypen var tatt i bruk som et flyktningsskip for de greske fordrevne fra Tyrkia i 1922 under en begivenhet som i gresk historie blir kalt katastrofi, «katastrofen» med den tyrkiske fordrevelsen av den innfødte greske befolkningen på Anatolia. Mange titusener reddet seg på fiskefartøyene fra Marmarahavet, og noen få har blitt bevart som minne om dette.
Santala-båtene var bygget i forskjellige størrelser etter antall årer, de mindre med to par årer kalles «kountelo» eller «koudelo», de større med tre til fire par årer kalles «bougiante» eller «bouyiante», de største hadde opptil syv par årer. En slik båt var spissgattet med lav fribord og sterke farger på relingen som åretoftene var satt på for årene med en lav stevnskjegg som bøyet seg opp og bakover. Båttypen som hadde åredrift som deres fremdrift for fiskeri, var kjent for å være manøverbart med en stor hastighet og hadde aldri seil.
De største på syv par årer hadde en lengde på 17,4 meter med et skrog som var en grunngående båt med flatt bunn og smal kjøl. Roere satt på benkene litt forut for at akterskipet skulle brukes for å sette ut fiskeutstyret med garn. Et typisk kjenntegn ved denne båttypen var de sterke dekorerte topper av forstevnen ytterst ute på baugen.