Santa Prisca (Roma)

Santa Prisca er en kirke i Roma. Den er en av de eldste tittelkirker i byen. Den er et oratorium for augustinereremittene, og stasjonskirke. Den er kjent ikke så meget som kirkebygg som sådan, men for de omliggende restene av antikke byggverkk, ikke minst av et mithreum.

227SPrisca.JPG
Roma, chiesa di Santa Prisca - Abside.jpg

Kirken, som er oppkalt og viet til den hellige jomfru og martyr Prisca, ligger på Aventinen i den XII. romerske rione, kalt Ripa, omtrent 250 meter sørvest for Circus Maximus.

Kirkens historieRediger

Kirken nevnes først skriftlig i et dokument fra synoden i Roma år 499, der den kalles titulus Aquilae et Priscae. Det menes også at den neves i en innskrift som kan dateres til år 489, men dette er usikkert.

Pave Hadrian I (772–795) overlot kirken til basilianermunker. I 1084 ble kirken rasert av normannere under Robert Guiscard. Kirken ble restaurert under pave Paschalis II (1099–1118). På 1400-tallet kirken herjet av brann og ble da forlatt av de benediktinermunker som da forestod den. I 1445 lot pave Celestin III (1445–1458) gjennomføre en gjennomgripende restaurering; han forlente kirken til dominikanerordenen, som innehadde kirken til tidlig på 1600-tallet, da augustinermunker overtok den; de er der enn i dag.[1]

Fasaden fra år 1600 i senmanierismens stil er tegnet av arkitekten Carlo Francesco Lambardi (1545–1619).[2]

InteriøretRediger

Kirken er en treskips basilika med abside. Høyaltermaleriet utgjørs av Domenico Crestis Den hellige Peter døper den hellige Prisca. Absiden er freskemalt av Anastasio Fontebuoni. Blant motivene ses Den hellige Priscas martyrium. I kirkens baptisterium erdet døpefont, i vilken ifølge legenden apostelen Peter skal ha døpt Prisca. I kirkens krypt æres hennes relikvier.[1]

Under kirken er det et mithreum fra 100-tallet e.Kr.

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Lombardi 1993, s. 262
  2. ^ Ausenda 2002, s. 504

LitteraturRediger

  • https://www.info.roma.it/monumenti_dettaglio.asp?ID_schede=479. 
  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italiensk). Roma: Edizioni del Pasquino. 1982. s. 577–581. 
  • Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (italiensk). Roma: Edizioni R.O.R.E. di N. Ruffolo. 1942. s. 1420. 
  • Roma (italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. s. 504. ISBN 88-365-2541-5. 
  • Le chiese di Roma nel medio evo (italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927. s. 424. 
  • Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (italiensk). Roma: Edilstampa. 1993. s. 262. 
  • Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. s. 316–317. ISBN 88-8289-419-3. 

Eksterne lenkerRediger