Sant’Eustachio (Roma)
Sant'Eustachio, offisielt Sant'Eustachio in Campo Marzio, er en kirke og basilica minor i Roma, dedisert til den hellige Eustachius. Kirken ligger ved Piazza di Sant'Eustachio i rione Sant'Eustachio og tilhører sognet Sant'Agostino in Campo Marzio.[2]
Sant’Eustachio (Roma) | |||
---|---|---|---|
Område | Roma[1] | ||
Plassering | Sant'Eustachio | ||
Bispedømme | Roma bispedømme | ||
Byggeår | 8. århundre | ||
Arkitektur | |||
Periode | barokkarkitektur | ||
Beliggenhet | |||
Sant'Eustachio (Roma) 41°53′55″N 12°28′33″Ø |
Historie
redigerKirken nevnes første gang i et dokument fra pave Gregor IIs pontifikat (715–731) og opprinnelig som Sant'Eustachio in Platana; tilnavnet «platana» går etter tradisjonen på en platan som vokste i hagen til den hellige Eustachius bosted, der senere kirken ble bygd.[3] Kirken ble ombygd under pave Celestin III omkring år 1195 og helt omstrukturert av Cesare Corvara og Giovanni Battista Contini mellom 1650 og 1706 samt av Antonio Canevari, Nicola Salvi og Giovanni Domenico Navone fra 1724 til 1728.
Kirkens campanile stammer fra sent 1100-tall. Høyalteret er et verk av Nicola Salvi med en baldakin av Ferdinando Fuga.[4] Det andre sidekapellet på venstre hånd ble tegnet av Alessandro Speroni og er innviet til erkeengelen Mikael.[5]
Titteldiakoni
redigerSant'Eustachio ble stiftet som titteldiakoni av pave Gregor I omkring år 600.[6]
- Kardinaldiakoner på 1900- og 2000-tallet
- Luigi Trombetta (1899–1900)
- Vakant (1900–1914)
- Michele Lega (1914–1924); titulus pro illa vice (1924–1926)
- Carlo Perosi (1926–1930)
- Vakant (1930–1946)
- Giuseppe Bruno (1946–1954)
- Vakant (1954–1958)
- Fernando Cento, titulus pro illa vice (1959–1965)
- Francis John Brennan (1967–1968)
- Giacomo Violardo (1969–1978)
- Vakant (1978–1991)
- Guido Del Mestri (1991–1993)
- Vakant (1993–2001)
- Sergio Sebastiani (2001–2011); titulus pro hac vice (2011–)
Bilder
rediger
|
Referanser
rediger- ^ catalogo.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Chiesa rettoria Sant'Eustachio in Campo Marzio». Vicariatus Urbis (på italiensk). Diocesi di Roma. Arkivert fra originalen 27. august 2017. Besøkt 27. august 2017.
- ^ Rendina 2000, s. 100
- ^ Borghese 1996, s. 21–22
- ^ Borghese 1996, s. 23
- ^ «S. Eustachio». The Cardinals of the Holy Roman Church (på engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 27. august 2017. Besøkt 27. august 2017.
Litteratur
rediger- Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX (på italiensk). Roma: Tipografia Vaticana. 1891.
- Roma (på italiensk). Milano: Touring Club Italiano. 2002. ISBN 88-365-2541-5.
- Borghese, Daria: Sant'Eustachio, Ottobre/Novembre 1996, Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna, Roma, Cosmofilm, 8, s 19–23 ISSN 1126-6546
- Le chiese di Roma nel medio evo (på italiensk). Firenze: Leo S. Olschki. 1927.
- Roma: chiese, conventi, chiostri: progetto per un inventario 313—1925 (på italiensk). Roma: Edilstampa. 1993.
- Guida insolita ai misteri, ai segreti, alle leggende e alle curiosità delle Chiese di Roma (på italiensk). Roma: Newton & Compton. 2000. s. 121. ISBN 88-8289-419-3.
Eksterne lenker
rediger- (en) Sant'Eustachio (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons