Sandnes Havn
Sandnes Havn KF er et kommunalt foretak eid av Sandnes kommune med bystyret i Sandnes som øverste myndighet. Selskapet driver havnevirksomhet, forvalter bestemmelsene i havne- og farvannsloven og har oppsyn med hele Sandnes havnedistrikt. Havneterminalene er lokalisert på vestsiden av Gandsfjorden i Sandnes kommune. Sandnes Havn omsatte i 2006 for 13,7 millioner kroner hvorav over halvparten var ikke-havnerelaterte leieinntekter. Havna hadde likevel større godsmengde enn noen gang, totalt 206 000 tonn.
Historie rediger
Den tidligste kjente havna i Sandnes er tegnet på kart fra 1818, og viser fem brygger mellom det tidligere neset i nord, som antas å være opphavet til byens navn, og det som nå er Olav Vs plass i sør. Havnen beskrives i ettertid slik: «Sandnæshavnen var oprindelig som andre Fjordbunde med større eller mindre Fjærestrender omkring, hvorpaa der lagdes kortere eller længere Stenrader udover, saa at der blev brugelige Baadlændinger.»[1][2]
Den offisielle havnas historie startet i 1875, da byen fikk sin første havnekommisjon. Samtidig ble havnedistriktet fastlagt med grense mot Stavanger og havneavgifter ble innført for å finansiere utbygging av kaier. Da Jærbanen ble bygget i 1878 ble traséen lagt på fylling langs sjøkanten tvers over eksisterende brygger, og en rekke eiendommer og private brygger mistet sin tilgang til sjøen. Samme år åpnet en etterlengtet offentlig sjøalmenning som ble utvidet til den første fullstendige kommunale kai i 1890. I 1894 ble havnekommisjonen omgjort til havnestyre og før århundreskiftet startet ruteselskaper passasjertrafikk og det ble bygget ny kai i Indre Vågen. I 1918 ble det vedtatt å ekspropriere alle eiendommer mellom kaiene innerst i Vågen og på vestsiden av fjorden. I 1927 stod tre større kaier, to solide og en av tre, ferdige. Utover 30-årene ble disse etter hvert som økende industrialisering ga byen en rekke fabrikker, oppgradert og opparbeidet med jernbanespor til Jærbanen og enkle svingkraner. Utfylling ga bedre tilgang til fjorden.
Siden ble havna kraftig utvidet over 50- og 60-årene, med 350 meter ny kai. Arbeidet som startet i 1960 er den siste store utfylling av havna, og hele kaifronten fikk betongelementer. I 1974 ble den utvidet med nye 100 meter samt to kraftige, skinnegående kraner som fortsatt er i drift. I 1980-årene ble eiendommer på Lura innløst og det ble utfylt og bygget kai nord på Norestraen og ved Somaneset. Det ble også bygget gjestehavn innerst i Vågen og i 1986 nytt administrasjonsbygg i Indre Havn.
Terminaler rediger
Sandnes Havn disponerer to terminaler som driftes av datterselskapet Sandnes Havneterminal AS. Datterselskapet omsatte i 2006 for 11,1 millioner kroner.
Sandnes Indre Havn rediger
Indre Havn ligger langs Elvegata i sentrum. Kaien strekker seg fra jernbanekaien i nord til gjestehavna i Vågen i sør. Samlet kailengde er 633 meter, maksimum dybde er 8 meter. Havnearealet er på 47 000 m² og havna har jernbanespor til Jærbanen. Foretakets hovedkontor ligger her.
Somaneset havneterminal rediger
Terminalen på Somaneset ligger på Norestraen, nord for Indre Havn. Somaneset har to små og to større kaier, med dybde på omtrent 10 meter. Havnearealet er 40 000 m², i tillegg er 12 000 m² regulert til utfylling mens enda 21 000 er antydet i kommuneplanen. Somaneset har også fire områder til forankring av oppjekkbare- og flytende rigger.
Framtiden rediger
Sandnes Havn konkurrerer med den mye større interkommunale aktøren Stavangerregionen Havn IKS, og en stadig diskusjon om flytting ut av byen og sammenslåing med konkurrenten pågår. Utbygging på og flytting til Somaneset ble vedtatt ettersom en framtidig bro over Gandsfjorden ville begrense seilingshøyden inn til Indre Havn. Regulering og flytting ble igangsatt samtidig med planlegging og regulering av byutvikling i det gamle havneområdet. Etter flere konsekvensutredninger og trafikkanalyser lar broen vente på seg, mens bystyret i 2007 vedtok å bygge bystrand og friområde i Luravika, nord for Somaneset. Dette begrenser utfylling av havna til dagens regulerte 12 000 m², og havna står overfor en kinkig situasjon uten mulighet for å utvide kapasiteten i egen by.
Referanser rediger
- ^ Grude, Martin Adolf (1910). «Havnevæsen, Sjøfart og Fiskeri». Sandnæs' Historie: 1860–1910. Sandnes.
- ^ Kartets tittel: "Grænsekart over Sandnes-Søndre del". Det eldste kartet over Sandnes. Er gjengitt i heftet "Historisk oversikt for Sandnes kommune" utgitt av Sandnes kommune i 1991, som ledd i byutviklingsstrategien Sandnesmodellen.
Litteratur rediger
- Grude, Martin Adolf (1910). Sandnæs' Historie: 1860–1910. Sandnes.
- Tjelta, Ivar (1998). Sandnes havn: glimt fra 150 års historie. Sandnes.