Åpne hovedmenyen

Sametingets valgmanntall er Sametingets offisielle register over velgere som har rett til å stemme eller til å stille til valg til Sametinget i Norge, hjemlet i Sameloven[1]. Registeret hadde navnet "samemanntallet" i perioden fra 1989 til det ble endret ved lovendring i 2008 [2].

Det var pr. 9. september 2013 registrert 15.005 personer i Sametingets valgmanntall.[3]. Den enkelte må selv aktivt anmode om å bli registrert i Sametingets valgmanntall. Dette kan siden 2013 gjøres via registreringsskjema på nett[4] .

Innhold

Kriterier for registreringRediger

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet.

Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntallet dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge. Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.

Samisk identitet og valgmanntalletRediger

Sametingets valgmanntall er ikke et register over alle samer i Norge, slik det tidligere navnet "samemanntallet" kunne gi inntrykk av. Utenfor registeret finner man:

  • samer under valgbar alder 18 år
  • samer som oppfyller kriteriene for registrering, men som av ulike årsaker ikke har registrert seg
  • samer med samisk identitet som allikevel ikke oppfyller det objektive kriteriet (språkkravet) for å kunne registrere seg i Sametingets valgmanntall.

Man må med andre ord ikke være registrert i eller oppfylle kriteriene for valgmanntallet for å kunne kalle seg same eller for ha en samisk identitet. Hensikten med registeret og dets kriterier er utelukkende for å avgjøre hvilke personer som har demokratiske rettigheter i forbindelse med sametingsvalget, foreslått av samerettsutvalget i NOU 1984:18 Om samenes rettstilstand.

I utredningen "De nye samene" utført av Statskonsult i samarbeid med Agenda Utredning og Utvikling AS på oppdrag av Sametinget i 2001 framkommer det at en del av de nyregistrerte i manntallet i 2001[5] så på registreringen som en del av et personlig identitetsprosjekt knyttet til det samiske samfunnet:

"De nyregistrerte samene som har kommet over de barrierene som tidligere har hindret dem i å registrere seg, føler en lettelse over at de fått en offisiell status som same og har funnet seg til rette. Flere så registreringen som et startpunkt for å lære seg samisk, begynne å bruke kofte og å delta mer i den samiske kulturen."

Valgkretser fra 2009-Rediger

  1. Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets
  2. Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets
  3. Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets
  4. Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets
  5. Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets
  6. Åarjel-Saepmie veeljemegievlie/Sørsamisk valgkrets
  7. Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets

Valgkretser 2005Rediger

  1. Varanger
  2. Tana
  3. Karasjok
  4. Kautokeino
  5. Porsanger
  6. Alta, Kvalsund
  7. Nord-Troms
  8. Midt-Troms
  9. Sør-Troms
  10. Nordre-Nordland
  11. Midtre-Nordland
  12. Sørsameområdet
  13. Sør-Norge

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Sameloven, §2-5 Stemmerett Lovdata: Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 51.
  2. ^ Lov om endringer i sameloven, 27.06.2008 Lovdata: Lov om endringer i sameloven 27. juni 2008 nr. 51.
  3. ^ Sametingets valgmanntall 2013 Arkivert 13. januar 2015 hos Wayback Machine., Sametinget, besøkt 13.01.2015
  4. ^ Innmelding i valgmanntallet Arkivert 13. januar 2015 hos Wayback Machine. Samertinget.no.
  5. ^ Google cache: Sametinget - endelig rapport (2001) Statskonsult: Sametinget - endelig rapport (2001)

Eksterne lenkerRediger