Salins stil
Salins stil er en arkeologisk definisjon av bestemte stilarter innen dyreornamentikken i jernalderen i Norden. Først og fremst dreier det seg om ornamentikk i støpte metallgjenstander som spenner og sverdhåndtak. Stilartene bidrar til å tidsbestemme arkeologiske funn. Betegnelsen er oppkalt etter den svenske arkeologen Carl Bernhard Salin som beskrev utviklingen i stilarter i Die altgermansiche Thierornamentik (1905). Stilartene deles i tre, Salins stil I, Salins stil II og Salins stil III.
Salins stil I rediger
I Norge og Norden regnes romertiden eller romersk jernalder fra tiden rundt år 0 til rundt 400[1]. Romertiden ble etterfulgt av folkevandringstiden som oftest defineres til perioden 400 – 575. Den mest utbredte stilarten innen ornamentikken på slutten av romertiden var nydamstilen, oppkalt etter et stort arkeologisk funn i Nydam mose i Danmark. Nydamstilen ble rundt 475 erstattet av Salins stil I[2]. Typisk for nydamstilen er ytterfelt med geometriske mønster langs kanten som er risset inn i metallet. I disse relieffeltene forekommer dyrefigurer, slik at denne stilen regnes som den første i den nordiske dyreornamentikkens historie.
Den påfølgende Salins stil I kjennetegnes ved at kantdyrene beveget seg inn på selve dekorflaten. Dyrefigurene ble stiliserte og den organiske sammenhengen i dyrekroppen spilte ikke lenger noen rolle. Dyrene ble fremstilt mer og mer båndformet. Hode og lemmer var løsrevet fra kroppen og tvunnet som ormer om hverandre. Øyet, den åpne kjeften og de dråpeformede lårene forble imidlertid relativt uforandret. Denne ornamentikken fortrengte spiralornamentikken fra romertiden[3].
Salins stil II rediger
Salins stil II slår gjennom i overgangen fra folkevandringstid til merovingertid i siste halvdel av 500-tallet, faktisk er det selve denne stilendringen som definerer overgangen. («Folkevandringstidens slutt defineres ved overgangen fra stil I til stil II»[4]). Stil II karakteriseres av dyrefigurer der dyrehoder og lemmer av dyr henger organisk sammen etter komposisjonsprinsipp fra båndfletningsornamentikken. Stilen opptar i seg fremmede motiver som fuglehoder, villsvinhoder, og fremfor alt mer kompliserte båndfletningsmønstre. Gjennom perioden endres også stilen som resultat av impulser fra De britiske øyer[5].
Salins stil III rediger
Stil III er benyttet i vikingtiden fra omkring 800. I senere tid er det hevdet at stilartene i denne perioden har utviklet seg i forskjellige retninger i forskjellige regioner, slik at det ikke lenger tales om en ensartet stil III. De vanligste ornamentikkstilartene er osebergstil, borrestil, jellingstil, mammenstil og ringeriksstil[6]. Typisk for perioden er at motivene er støpt, ikke risset inn i metallet. Figurene er fortsatt typisk dekket av stiliserte dyreornamenter. I vikingtidens arkeologiske funn opptrer stadig hyppigere importerte gjenstander, både fra De britiske øyer og fra østersjøområdet. Dette faller naturligvis sammen med økt oversjøisk aktivitet (vikingferder).
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
Litteratur rediger
- Bergljot Solberg, Jernalderen i Norge, Cappelen (2000)
- Håkon Shetelig, Det norske folks liv og historie gjennom tidene, bd. 1, Aschehoug (1930)