Salamis løve
Salamis løve (gammelgresk:Λέων)var en historisk person, nevnt i Platons forsvarstale, Xenophon's Hellenica og Andocides' On the Mysteries . "Løven" var også kjent som den athenske general "Leon fra Peloponneskrigen"
Platon og "Løven" rediger
I Hellenica, beskriver historikeren Xenophon De tredve tyranners styre over det gamle Athen. Han karakteriserer det som et brutalt enevelde under Spartas kontroll, Athens gamle rival. Når Xenophon lister opp noen av de grusomheter begått av de tredve nevner han spesielt "da Salamis løve, en rettskaffen mann, anerkjent av alle ble dødsdømt selv om det ikke var "noen skygge forbrytelser".
I sin bok, Platons forsvarstale argumenterer Platon med at han frykter urettferdighet mer enn han frykter døden. Til å underbygge denne påstanden nevner han to tilfeller hvor han utsatte seg for en stor personlig risiko, han nektet å adlyde Athens regjering og utføre urettferdige pålegg. Det ene av disse var at han skulle arrestere Salamis løve og bringe ham til de tredve for henrettelse.
Da oligarkiet var etablert og de innkalte ham til møte i rådhuset sammen med fire andre, og beordret dem til å hente Leon fra Salamis slik at han kunne bli stilt for retten (dommen var allerede avsagt) og bli henrettet, men han nektet. De beordret også mange andre for å blande så mange som mulig inn i deres (de tredves) skyld. "Da viste jeg igjen, ikke med ord, men med handling, hvis det ikke er stygt av meg å si dette: døden er noe jeg bryr meg minst om, men hele mitt anliggende er, ikke å gjøre noe galt eller urettferdig. At regjeringen, så mektig den var, ikke drepte meg, skyldes utelukkende at den ble kastet like etterpå". Da jeg forlot rådhuset dro de andre fire til Salamis og hentet Leon og jeg dro hjem. (fra Forsvarstalen)
Salamis løve hadde et ærbart rykte, han ble drept av de tredve og hans dødsdom ble allment sett på som urettferdig og grunnløs, men dette stiller et åpent spørsmål: Hvem var egentlig Salamis Løve?
General Leon eller Salamis løve? rediger
Sommeren 1975 publiserte American Journal of Philology en artikkel: "The Identity of Leon,", forfattet av forsker i gammel gresk historie ved University of North Carolina, W. James McCoy hvor han samnenligner flere forfattere fra oldtiden (inklusive Xenophon) med Athens tidlige demokrati. Han lanserer provoserende den teori at general Leon som med stort mot kjempet i Peloponneskrigen, kan ha vært Salamis Løve.
McCoy siterer flere tekster om at general Leon var en av offiserene i Athens flåte som ble stengt inne i Mytilenes havn på Lesbos under Spartas blokade i år 406 F.Kr. Blokaden ble brutt like etter da flåtens øverstkommanderende, Conon, sendte to budbringere til Athen for å redegjøre om situasjonen Kommandanten på det ene skipet, Erasinides, lykkedes og Athen løftet blokaden en måned senere i det beryktede slaget ved Arginusai.
McCoys hypotese går ut på at Leons omdømme grovt kan sammenlignes med Erasinides nesten som Conons rykte, kan ha hatt kommandoen under den andre blokade da Conon ikke ville ha overlatt denne livsviktige oppgaven til to av sine underordnede. Da Leons navn ikke er funnet noe sted, hverken i listen over overlevende eller omkomne under blokaden, eller senere, gjør at hypotesen synes fornuftig. Han ble fanget under blokaden, men ble hverken drept eller frigitt da blokaden ble opphevet.
McCoy går videre med sine hypoteser om at det andre skipet må ha blitt tatt av Spartas flåte. Det forklar hvorfor det aldri nådde athenerne. Spartas kommandant, Kallikratidas var kjent for å behandle sine fanger humant (en sjelden foreteelse i den gamle verden) de ville ellers ha drept eller tatt dem til fange og brukt dem som slaver. Athenske sjøfolk eller offiserer ville ha repatriert dem etter krigen. Derfor trekker McCoy den slutning at det synes fornuftig og gaske mulig at general Leon returnere til Athen som en ærbar og respetert veteran og helt.
Det er derfor mulig at den offentlig anerkjente, pro-demokratiske krigshelt general Leon ville ha blitt behandlet annerledes av de tredve. De ville ikke ha hatt insentiv til både å drepe Leon og blande så mange som mulig inn i dette. I artikkelen fremsetter ikke McCoy dette som en sikker teori, men i stedet peker han på at dette er en fristende og spennende mulighet.