Sahag II av Kilikia
Sahag II Khabajan (østarmensk Sahak Khapajan, borgerlig navn Gabriel Khabajan; født 25. mars 1849 i Harput, dagens Tyrkia; død 1939 i Antelias, dagens Libanon) var fra 1902 til 1939 den armensk-apostoliske katolikos av Kilikia.
| Sahag II av Kilikia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Գաբրիել Խապայեան 25. mars 1849[1]  Kumla (Det osmanske rike)[1] | ||
| Død | 8. okt. 1939 (90 år) Antelias (Libanon)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Forkynner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Q21697171 (1867–1868)[1] | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike French mandate of Lebanon | ||
Gabriel Khabajan studerte i Jerusalem og Konstantinopel og virket etterpå som prest både i Jerusalem og Kilikia (dagens sydøstlige Tyrkia). 1903 ble han valgt til katolikos av Kilikia. Katolikatet hadde vært vakant siden 1894. Dets sete hadde helt fra 1293 ligget i byen Sis (dagens Kozan).
Under folkemordet på armenerne ble i 1916 alle armenske katolikatene og patriarkatene i Det osmanske rike opphevet (Kilikia, Konstantinopel og Jerusalem). Sahag ble utvist til Jerusalem og per statlig lov utpekt til katolikos-patriark av Jerusalem, som skulle omfatte alle gjenværende osmanske armenere. Men også dette katolikatet ble opphevet året etter, og Sahag på nytt utvist, denne gang til Damaskus.
Etter Det osmanske rikes nederlag i første verdenskrig returnerte Sahag i 1918 til Kilikia for å gjenopprette katolikatet i Sis. Kilikia lå den gang under fransk mandat, men ble i 1921 gitt tilbake til Tyrkia. Sahag måtte på nytt forlate katolikatets historiske sete og flyktet til katolikatets siste gjenværende bispedømme i Aleppo (Syria). 1930 flyttet Sahag katolikatssetet til Antelias (Libanon), der det har ligget siden. Ved gjenoppbyggingen av katolikatet i Antelias fikk Sahag hjelp av en «hjelpekatolikos» (katolikos-koadjutor), Papken Guleserian, som han hadde utnevnt i 1931. Papken døde allerede i 1936, mens Sahag døde tre år senere, 90 år gammel.