Saarbataljonen
Saarbataljonen eller Zarbataljonen var en svensk fredsstyrke under mandat under Folkeforbundet, som virket mellom desember 1934 og februar 1935. Enheten var forlagt til Kreis Merzig i Saarområdet (den vestlige del av det nåværende Saarland, begge størrelser med lignende, men ikke helt like grenser).
Historikk rediger
I samband med Versaillesfreden i 1920 ble territoriet Saarland dannet og stilt under fransk styre under en 15-års periode, med mandat fra Folkeforbundet. I januar 1935 var det planlagt et folkeavstemning i Saarland, der innbyggerne stemte om de skulle tilhøre Frankrike, Tyskland eller fortsette som mandat under Folkeforbundet.
Frankrike hadde rett til å sende inn militærpersonal i området, men Tyskland skulle ikke godkjenne folkeavstemningen dersom fransk militær overvåket den. Da tilbød Storbritannia seg å overvåke avstemningen med militærpersonal. Samtlige parter gikk med på den løsningen, og gjennom mandat fra Folkeforbundet ble det dannet en styrke bestående av militærpersonal fra Storbritannia, Italia, Nederland og Sverige.
Da Sverige ikke hadde noen stående avdeling å arbeide, og opplæringstiden for svenske vernepliktige var blitt senket ved försvarsbeslutet 1925, ble de betraktet som ikke tilstrekkelig utdannet til å bli sendt til Saarland. Derfor ble det i stedet dannet en enhet bestående tidligere fast ansatte militære, underoffiserer og befalselever fra infanteriet. De svenske offiserene ble hentet fra infanteriregimentene. Totalt bestod styrken av 261 personer. Av dem var 50 personer aktivt befal. Styrken var en såkalt svag bataljon, med en stab og to geværskompanier, og rykket inn den 16. desember 1934 for forsert utdannelse på Svea livgarde (I 1). Styrken avreiste den 20. desember og var fremme i Saarbrücken den 22. desember, drr bataljonen ble mønstret av den britiske generalen John Brind, som førte befal over FF-styrkene.
Den svenske styrken ble forlagt til den relativt rolige Kreis Merzig. Staben ble lagt til byen Merzig, ett kompani i Beckingen, og en pluton i Mettlach. Overvåkningen av området hadde blitt tildelt til Sverige, da det ble ansett å passe de uerfarne svenskene.
Styrkens mandat var å opprettholde orden og beskytte folkeavstemningen, og skulle bare settes inn dersom det lokale politi ikke klarte med å opprettholde orden.
Den 13. januar 1935 gikk Saarland så til urnene. Den svenske styrken fikk i oppgave å samle inn valgurner, og så sende dem til den britiske styrken i Saarbrücken. To dager senere, den 15. januar, ble resultatet bekjentgjort: 90,3 prosent av innbyggerne stemte for at Saarland skulle forenes med Tyskland, 8,8 prosent å fortsette som mandat under Folkeforbundet, og 0,4% for en tilslutning til Frankrike. Den internasjonale avstemningskomiteen ble ledet av en svensk landshøvding, Allan Rodhe.
Det svenske styrken ble i Saarområdet fram til den 18. februar, og ble oppløst i Stockholm den 23. februar. Den 1. mars 1935 ble Saarområdets tilslutning til Tyskland proklamert.
Litteratur rediger
- Svenska frivilliga : militära uppdrag i utlandet under 1800- och 1900-talen. Lund: Historiska media. 1996. ISBN 91-88930-00-9.