Sûreté

Sûreté (det franske ordet kunne oversettes som «trygghet», «sikkerhet») er et uttrykk i bruk i flere fransktalende land for sin sivile politistyrke, vanligvis avdelinger som spesialiserer seg på etterforskning (detektivvirksomhet).

Frankrike

Det tidligere navnet for det franske nasjonale politi var La Sûreté Nationale.^{[trenger referanse]} Den var opprinnelig kriminaletterforskningsgrenen av pariserpolitiet, og fungerte først som nasjonal organisasjon langt senere, og da hadde den ikke lenger etterforskere i sin tjeneste.

Både det parisiske Préfecture de Polices egen Brigade Criminelle og Direction centrale de la police judiciaire sporer sin historie tilbake til det opprinnelige Sûreté.^{[trenger referanse]}

Historie

Sûreté ble grunnlagt i 1812 av Eugène François Vidocq, som ledet det til 1827.^{[trenger referanse]} Det var inspirasjonen til Scotland Yard, FBI og andre enheter for kriminaletterforskning verden over.^{[trenger referanse]} Vidocq var overbevist om at kriminalitet ikke kunne kontrolleres ved hjelp av datidens politimetoder, og organiserte derfor en spesialavdeling for kriminaletterforskning, med Napoleons politiske politi som forbilde. Styrken skulle virke fordekt, og dets første medlemmer var i overveiende grad tidligere kriminelle. I 1820 – åtte år etter grunnleggelsen – var den blitt til et team på 30 eksperter, som bidrog til å minske kriminalitetet i Partis med førti prosent.^{[trenger referanse]}

Den 23. april 1941 ble det franske politi omorganisert og nasjonalisert under Vichyregimet og understilt prefektene, og nå ble betegnelsen nasjonalt politi introdusert, - unntatt i prefekturet for politiet i Paris. Ordningen holdt seg til 9. juli 1964, da det så langt uavhengige pariserpolitiet også ble lagt under det nasjonale politi, og den 10. juli 1966 fulghet den så langt (2016) siste justering/omorganisering.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Gerhard Feix: Das große Ohr von Paris - Fälle der Sûreté. Berlin, 1975
• Graham Greene: The Quiet American. 1955