Sørpeskred
Et sørpeskred er et skred som består av vannmettet snø. Et sørpeskred starter i slakere terreng enn et løssnøskred. De går ofte i terreng med helning 5–25°, vanligst er rundt 15°. De utløses når snødybden er på minst 0,5 m. De er ofte forbundet med klimatiske skredsykluser på slutten av vintersesongen eller om våren, når det er betydelig oppvarming på dagtid, men kan også forekomme om vinteren i perioder med sterk varme eller mye regn.
Sørpeskred kan oppstå når snøen demmer opp bekker og elver, eller når store vannmengder bygges opp i snødekket. Et sørpeskred kan dra med seg steinblokker, jord, trær og annen vegetasjon. Et sørpeskred ved Lesjaskog 15. juni 1877 rev med seg en gård, ødela tre kvernhus, gravde nytt løp og etterlot seg grus i en høyde på opptil 1,8 m[1]
Det alvorligste sørpeskredet som er kjent i Norge skjedde i Haram 18. september i 1850 da gården Krogsæter ble tatt og tolv mennesker omkom.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Regional varsling av jordskredfare: Analyse av historiske jordskred, flomskred og sørpeskred i Gudbrandsdalen og Ottadalen. Norges vassdrags- og energidirektorat 2014.
- ^ Hva er sørpeskred?. NVE
Eksterne lenker rediger
- Hva er sørpeskred?. NVE