Sør-Preussen
Sør-Preussen (tysk Südpreußen; polsk Prusy Południowe) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1793 til 1807. Den ble opprettet fra de annekterte områdene etter den andre delingen av Polen og inkluderte regionene Stor-Polen og Masovia. Hovedstaden i provinsen var Warszawa, som ble lagt til i 1795 etter den tredje delingen. Provinsen ble imidlertid administrert av Generaldirektoratet (General-Direktorium) i Berlin. I 1806 hadde provinsen 1 503 508 innbyggere.
Sør-Preussen utgjorde områdene mellom prøyssisk Schlesien, distriktet Netze og elvene Wisła og Pilica. Det var videre delt inn i Kammerdepartementet Posen (Poznań), Kalisch (Kalisz) og Warschau (Warszawa).
Tyske kolonister ble invitert til å slå seg ned i provinsen. De som slo seg ned i adelshusene ble kalt Hauländer, mens de som slo seg ned på kongen sine landområder ble kalt Kolonisten.
Etter Napoléon Bonaparte sin seier i den fjerde koalisjonskrigen og den storpolske oppstanden i 1806 ble området Sør-Preussen en del av Hertugdømmet Warszawa, en fransk klientstat etter freden i Tilsit i 1807. Etter Wienerkongressen i 1815, ble det delt mellom det prøyssiske Storhertugdømmet Posen og Kongress-Polen, en del av Det russiske keiserdømmet.