Rundsva eller hvalskrottskjær er en landform som dannes der isbreer sliter ned harde bergarter som granitt og syenitt i en istid. Denne landformen finnes i rikt monn langs kysten av Norge, og kjennetegnes av langstrakte forhøyninger og forsenkninger i berget. Selv om rundsva ofte lettest kjennes igjen langs kysten, forekommer de også på land der bergrunnen stikker opp i dagen.[1] Isbreer som sklir over slike skjær vil gjøre dem til svaberg som er glatte, gjerne med med skuringsstriper og slak heldning på siden som ligger mot breens bevegelse. På baksiden vil trykket under isen synke, og vannet vil fryse og brekke løs store blokker, slik at skjær, fjell og koller får en bratt, steinete side og en slak glattpusset side.[2] Der slike forhøyninger stikker opp av havet eller flatt terreng kan de sammenliknet med kroppene til hvaler, derav navnet hvalskrottskjær eller hvalskrottfjell.[3]

Skjær i havne ved Lysekil viser den typiske formen på et rundsva som får det til å likne et hvalkadaver.

Referanser rediger

  1. ^ Dunklætt, H. «Rundsva». Natur og landskap. Steinkjær kunnskapsportal. Besøkt 22. januar 2021. 
  2. ^ «Rundsva». Turistforeningen. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 22. januar 2021. 
  3. ^ «Rundsva». Geologisk ordliste. Norges geologiske undersøkelse. 2015. Arkivert fra originalen 29. juli 2020. Besøkt 22. januar 2021.