Rumhold (død 20. juni 941) var fra 922 til sin død den åttende katolske biskop av Münster.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Rumhold nedstammet sannsynligvis fra en opprinnelig frankisk familie.[trenger referanse] Den hadde av karolingerne blitt tildelt eiendommer i det erobrede Sachsen. Han tilhørte dermed den krets hvorfra senere skulle utgå herrene av Plessen og Haoldene.[trenger referanse] Denne gruppen var siden tidlig på 800-tallet ved svogerskapsforbindelser knyttet også til liudolfingerne.[trenger referanse] Rumold var sannsynligvis en slektning av sin forgjenger på bispestolen, biskop Nithard.[trenger referanse]

Intet er kjent om Rumholds liv forut før han ble utnevnt til biskop.[trenger referanse]

Biskop rediger

Umiddelbart etter at hans forgjenger hadde forlatt bispeembedet, ble han etterfulgt av Rumhold. Utnevnelsen kom takket være sin slektning Henrik I, hvis politikk han også da støttet opp om.[trenger referanse]

I overleveringene berettes det om at det ved begynnelsen av hans episkopat var en stor komet å skue.[trenger referanse] Faktisk var det en slik komet å se, i 923, 925 eller i 928, ifølge astronomene.[trenger referanse] Fenomenet fant sted under en uvanlig streng vinter og en tid da landet ble herjet av ungarerne.[trenger referanse]

Biskop Rumhold engasjerte seg for fred og for pleie av syke og fattige.[trenger referanse] Den strid som hadde pågått mellom hans forgjenger med domkapittelet i Münster og med stiftsadelen, klarte han å bilegge.[trenger referanse] Rumhold skjenket kapittelet en stor sum på 48 pund gull. Domherrene stiftet gullet slik at det betalte et årlig soningsmåltid, noe som kan belegges å ha pågått helt frem til 1400-tallet.[trenger referanse] Da ble stiftelsen omgjort til ren pengeytelse.

Biskop Rumhold deltok i året 932 på den store synode i Erfurt. Her deltok også kong Henrik I. Men fra de senere år av kongens liv mangler det holdepunkter for at biskop Rumhold deltok ved slike foranstaltninger.[trenger referanse] Det skyldes muligens at det ikke er blitt funnet noen deltakerlister.[trenger referanse] Dermed er det også uklart om biskop Rumold deltok da Otto I ble valgt til konge.[trenger referanse] Det er også usikkert på om det var han som på kongens oppdrag bragte med seg relikvier fra Italia til Magdeburg.[trenger referanse]

Litteratur rediger

  • Wilhelm Kohl: Das Bistum Münster. Die Diözese 3. Berlin, New York, 2003 s. 51–56 (Germania Sacra NF 7,3)
  • Gerd Althoff: Adels- und Königsfamilien im Spiegel ihrer Memorialüberlieferung. Studien zum Totengedenken der Billunger und Ottonen. Wilhelm Fink, München 1984, s. 306 B 63
  • Die Bistümer der Kirchenprovinz Köln. Das Bistum Münster 7,1. Die Diözese (=Germania Sacra, Neue Folge 37,1), Walter de Gruyter, 1999, s. 75. (Digitalisert utgave, S. 75)