Rumhold (død 20. juni 941) var fra 922 til sin død den åttende katolske biskop av Münster.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Rumhold nedstammet sannsynligvis fra en opprinnelig frankisk familie.[trenger referanse] Den hadde av karolingerne blitt tildelt eiendommer i det erobrede Sachsen. Han tilhørte dermed den krets hvorfra senere skulle utgå herrene av Plessen og Haoldene.[trenger referanse] Denne gruppen var siden tidlig på 800-tallet ved svogerskapsforbindelser knyttet også til liudolfingerne.[trenger referanse] Rumold var sannsynligvis en slektning av sin forgjenger på bispestolen, biskop Nithard.[trenger referanse]

Intet er kjent om Rumholds liv forut før han ble utnevnt til biskop.[trenger referanse]

BiskopRediger

Umiddelbart etter at hans forgjenger hadde forlatt bispeembedet, ble han etterfulgt av Rumhold. Utnevnelsen kom takket være sin slektning Henrik I, hvis politikk han også da støttet opp om.[trenger referanse]

I overleveringene berettes det om at det ved begynnelsen av hans episkopat var en stor komet å skue.[trenger referanse] Faktisk var det en slik komet å se, i 923, 925 eller i 928, ifølge astronomene.[trenger referanse] Fenomenet fant sted under en uvanlig streng vinter og en tid da landet ble herjet av ungarerne.[trenger referanse]

Biskop Rumhold engasjerte seg for fred og for pleie av syke og fattige.[trenger referanse] Den strid som hadde pågått mellom hans forgjenger med domkapittelet i Münster og med stiftsadelen, klarte han å bilegge.[trenger referanse] Rumhold skjenket kapittelet en stor sum på 48 pund gull. Domherrene stiftet gullet slik at det betalte et årlig soningsmåltid, noe som kan belegges å ha pågått helt frem til 1400-tallet.[trenger referanse] Da ble stiftelsen omgjort til ren pengeytelse.

Biskop Rumhold deltok i året 932 på den store synode i Erfurt. Her deltok også kong Henrik I. Men fra de senere år av kongens liv mangler det holdepunkter for at biskop Rumhold deltok ved slike foranstaltninger.[trenger referanse] Det skyldes muligens at det ikke er blitt funnet noen deltakerlister.[trenger referanse] Dermed er det også uklart om biskop Rumold deltok da Otto I ble valgt til konge.[trenger referanse] Det er også usikkert på om det var han som på kongens oppdrag bragte med seg relikvier fra Italia til Magdeburg.[trenger referanse]

LitteraturRediger

  • Wilhelm Kohl: Das Bistum Münster. Die Diözese 3. Berlin, New York, 2003 s. 51–56 (Germania Sacra NF 7,3)
  • Gerd Althoff: Adels- und Königsfamilien im Spiegel ihrer Memorialüberlieferung. Studien zum Totengedenken der Billunger und Ottonen. Wilhelm Fink, München 1984, s. 306 B 63
  • Die Bistümer der Kirchenprovinz Köln. Das Bistum Münster 7,1. Die Diözese (=Germania Sacra, Neue Folge 37,1), Walter de Gruyter, 1999, s. 75. (Digitalisert utgave, S. 75)