Rolf Wikström

svensk sanger

Rolf Julius «Roffe» Wikström (født 1949) er en svensk bluessanger, gitarist og låtskriver. Han har en bachelorgrad i samfunnsgeografi, økonomi og økonomisk historie.

Rolf Wikström
Født5. apr. 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Stockholm (Sverige)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
UtmerkelserCornelis Vreeswijk-stipendet (2015)
Musikalsk karriere
SjangerBlues
InstrumentVokal

Biografi rediger

Wikström ble født den 5. april 1949 i Stockholm i Sverige og vokste opp i enkle kår i hovedstaden, der fem familiemedlemmer delte på en liten leilighet i Hammarby IP (idtrettspark). Første gangen han hørte blues var da han i 1961 så et TV-program med den amerikanske pianisten og sangeren Champion Jack Dupree. Omtrent samtidig lånte Wikström en gitar av en onkel og begynte å øve på gitarsoloer som han hørte på radioen. Når familien hadde en TV-reparatør hjemme påtalte denne at gitaren Wikström spilte på var ustemt. Wikström hadde altså lært seg å spille instrumentet på en feilaktig måte, hvilket var mulig fordi han på dette tidspunktet kun spilte melodier og ingen akkorder. Etter at gitaren ble stemt korrekt, lærte han seg akkorder og noter fra en lærebok i musikk som han hadde fått på skolen. En stund senere kjøpte han sin første egne gitar, en Fenton Veil, og deretter en halvakustisk Levin 325. Han plugget den inn i en batteridrevet radio som dermed ble en forsterker.

1970-årene rediger

I 1970 spilte Rolf Wikström gitar på bandet The Underground Failures debutalbum. Wikström fikk sitt første gjennombrudd i bandet Slim's Blues Gang, som ble ledet av Per «Slim» Notini. I 1971 ga bandet ut albumet The Blues Ain't Strange på Sonet Records. Wikström spilte også på John Holms singel «Svarte kungen»/«Nales blås». Med navnet Cool Hambone singeldebuterte Wikström i 1972 med «I'm So Tired of It»/«Supervisor Blues», utgitt på plateselskapet Tibet-46. Til tross for at det kun var to låter på singelskiven varte låtene fjorten minutter, noe som var uvanlig for en singel. I 1972 spilte han på Ola Magnells singel «Påtalåten» og John Holms album Sordin. I 1973 medvirket han på Risken Finns selvbetitlede album Risken Finns og året etter på Kjell Höglunds album Baskervilles hund og Göran Perssons Hundliv.

Rolf Wikström var også med i bandet «Löpande bandet» fra og med 1972. Wikström hadde blitt bedt om å lage melodier til tekster laget av den politiske sanggruppen som etter hvert ble Löpande Bandet. Gruppen ga ut albumet Nån gång måste man landa... i 1974, men var da allerede oppløst fordi Wikström var misfornøyd med den tiden som bandet brukte på å øve inn inn nye låter. I begynnelsen av 1975 arbeidet Wikström på «Länsstyrelsens regionalekonomiska enhet» men når arbeidet opphørte satset han på musikken på heltid. Debutalbumet som soloartist, Sjung svenska folk, utkom i februar 1975 på plateselskapet Ljudspår. Wikström spilte også gitar på Kjell Höglunds album Hjärtat sitter till vänster.

I 1976 dannet Wikström bandet Rolf Wikströms Hjärtslag som skulle fungere som Wikströms kompband. Sammen ga de ut albumene Hjärtslag (1977), Jävla måndag (1978) og Den åttonde dagen (1979) innen 1970-årene var omme. Wikström deltok også i 1979 som gitarist og producent på Lasse Tennanders studioalbum Längst därinne är himlen ändå röd.

1980-årene rediger

I 1980 ble 2 album utgitt, Digitalis og Känns det igen. Wikström medvirket også på Turid Lundqvists album Tistlar från tundran (1980) og Charles Browns livealbum I'm Gonna Push On. Deretter ble Wikströms album Magaza Stomp (1981), Bluesman (1983), Bortom synd och skam (1984), Blås ut mitt månljus (1986), Det här är mitt liv (1988) og Mitt hjärta är ditt (1989) utgitt. På det sistnevnte albumet tolket han tekster av poeten Nils Ferlin og albumet ble populært og solgte godt.

Senere utgivelser rediger

1990 utkom albumet Som ett fladdrande ljus, fulgt av Blues är allt jag har (1992), samlealbumet Som vattnet flyter i floden 1972–1992 (1993), Mississippi (1994) og ...din längtans blå anemone (1996). Det sistnevnte albumet var i likhet med et album fra 1989 Mitt hjärta är ditt, et album der Wikström tolker Nils Ferlin-låter og i likhet med første albumet med Ferlin-sanger ble ...din längtans blå anemone en salgssuksess. Albumet ble fulgt opp av albumene Himlen är blå (1996) og Starka band (1998).

Det første albumet som ble gitt ut i 2000-årene var Allting förändras (2001), som ble etterfulgt av samlealbumet Allt är gjort av plåt (2002), livealbumet 2 kvällar på Fasching (2002), Blues (2003), Det brustna hjärtat (2005) og ytterligere ett livealbum, Live 2005.

Etter flere år uten plateutgivelser, kom i 2011 albumet Istället för tystnad. Albumet nådde en nittendeplass på den svenske albumlisten.

Priser og utmerkelser rediger

Diskografi rediger

 
Portrett av Roffe Wikström malt av den svenske kunstneren Tommy Tallstig.

Slim's Blues Gang rediger

Löpande bandet rediger

Soloalbum rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger