Robert de Limesey

Robert de Limesey (eller Robert de Limesy, Robert de Limesi eller Robert of Limesy; død 1. september 1117) var en engelsk katolsk biskop. Han ble biskop av Chester i 1085, men fra da bispesetet hans ble flyttet i 1102 var hans tittel biskop av Coventry.[1]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Robert de Limesey kan ha vært av baronfamilie, ettersom navnet hans angir et territorium.[2] Robert de Limesey fikk flere barn, formodentlig før han ble biskop. Hans datter Celestria grunnla senere Ronton Priory i Staffordshire. En annen datter, hvis navn er ukjent, giftet seg med Ralph de la Mare, og grunnla senere et priorat i Fillongley i Warwickshire. Moren av hans sønn Richard fikk til sitt medgift en eiendom ved Frankton i Warwickshire.

BiskopRediger

Robert var kapellan til kong William I av England frem til da kongen nominerte ham til bispestolen i Chester den 25. desember 1085.[3] Robert ble bispeviet i 1086.[1]

På et tidspunkt under erkebiskop Lanfranc av Canterburys siste år, kunne biskop Robert overta abbediet Coventry og gjøre det til nytt sete for sitt bispedømme, og kan klarte å etablere seg der permanent etter erkebiskop Lanfrancs død. Coventry var et velstående abbedi, rikere enn Chester, og ved å gjøre Coventry til katedral, kunne biskop Robert forøke sin bispestols inntekter ganske betraktelig.[4]

I 1102 var biskop Robert en av de biskoper, sammen med Gerard, erkebiskop av York, og biskop Herbert de Losinga av Norwich, som vendte tilbake fra Roma og kunne fortellee kong Henrik I av England at pave Paschalis II hadde fortalt dem privat at kong Henrik kunne gi biskopene investitur slik som før, såfremt det var gode ov verdige menn. Dette skjedde midt mens investiturstriden, og paven benektet senere at noe slikt tilsagn var blitt gitt.[5] Biskop Robert hadde vært del av en kongelig sendeferd til den pavelige kurie for å søke en løsning på striden mellom kongen og erkebiskop Anselm av Canterbury vedrørende lekmannsinvestituret. Biskop Robert hadde også egne ærender i Roma; han søkte pavens tillatelse til å overføre sin bispestol fra Chester til Coventry.[6] På dette punktet var biskop Roberts bestrebelser kronet med hell; han vikk pavens godkjenning.[7]

Men hva gjaldt investiturpåstanden nøyde ikke paven seg med å benekte biskop Roberts påstand når den kom ham for øre; pave Paschalis ekskommuniserte alle tre biskoper.[8] Sammen med biskopene William Giffard av Winchester, Samson av Worcester, Ralph Luffa av Chichester, erkebiskop Gerard av York, og biskop Herbert de Losinga, skrev biskop Robert i 1106 til erkebiskop Anselm, som da var i landflyktighet på grunn av investiturkrisen, og oppfordret ham til å vende tilbake til England.[9] I 1106 kom det til forlik mellom pave og konge, og paven benådet da Robert og de andre biskopene.[10]

Robert døde den 1. september 1117.[1]

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Fryde, et al. Handbook of British Chronology p. 253
  2. ^ Barlow William Rufus pp. 178–179
  3. ^ Barlow English Church p. 64
  4. ^ Knowles Monastic Order p. 132
  5. ^ Barlow English Church pp. 299–300
  6. ^ Hollister Henry I p. 150
  7. ^ Vaughn Anselm of Bec and Robert of Meulan p. 241
  8. ^ Vaughn Anselm of Bec and Robert of Meulan p. 244
  9. ^ Cantor Church, Kingship, and Lay Investiture pp. 255–256 and footnote 134
  10. ^ Barlow English Church p. 301
  11. ^ limesy, lest 15. november 2021

LitteraturRediger