Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester

Robert de Beaumont, 3. Jarl av Leicester (født ca. 1130, død 31. august 1190) var en engelsk adelsmann og en viktig støttespiller til Henrik den unge kongen i opprøret i 1173-1174. Han var også kjent som Robert de Breteuil, og Robert Blanchemains.

Robert de Beaumont, 3. jarl av Leicester
Fødtca. 1130Rediger på Wikidata
Død31. aug. 1190Rediger på Wikidata
Durrës
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Embete
EktefellePetronilla de Grandmesnil, countess of Leicester (1155*–)[1]
FarRobert de Beaumont, 2. jarl av Leicester
MorAmice de Gaël[2]
BarnRobert de Beaumont, 4th Earl of Leicester
Roger de Beaumont
Amice
Margaret de Beaumont
Sir William de Hamilton[2]

Tidlig Liv rediger

Han var sønn av Robert de Beaumont, 2. Jarl av Leicester og Amice de Gael. Som den eneste sønn blant 4 barn var han enearving til jarledømmet Leicester ved sin fars død i 1168, og han arvet de omfangsrike Beaumont-landene i England som blant annet bestod av byen Leicester. Han fikk tildelt Bretuil og Pacy områdene i Normandie av Henrik II. Gjennom sitt ekteskap til Petronilla de Grandmesnil så fikk han også kontroll over Grandmesnil områdene i sentral-Normandie. Han var altså en av de mektigste anglo-normanske baronene under Henrik II av England. Robert fikk tidlig kontroll av sin far over landområdene i Normandie, og tilbrakte derfor mest tid i Normandie.[3]

I motsetning til sin far, som var en sterk tilhenger av Henrik II, og som var justiciar av England fra 1155-1168, så hadde Robert svært liten innflytelse på hoffet til Henry II. Hans motiver for å støtte Henry den unge kongen under opprøret i 1173-74 var mest sannsynlig et ønske om å oppnå samme status som hans far hadde hatt ved kongens hoff.Han hadde også en nær tilknytning til en gruppe normanske adelsmenn som foretrakk Henrik den unge konge. Hans søskenbarn, Grev Robert av Meulan ble ansett som lederen av denne gruppen.[4]

Opprør og korstog rediger

Under opprøret i 1173-74 så gikk Robert med på den unge kongens side. Han forlot sine landområder i Normandie nesten ubeskyttet når hæren til Henry II begynte å beleire hans festninger. Han dro til Flanders der han samlet en hær av leiesoldater som han tok med til England. Han gikk i land ved Walton, Suffolk den 29. september 1173. I England gikk han sammen med Hugh Bigod. Deres plan var å frigjøre Roberts festning i Leicester, og deretter dele England i to. Roberts deltakelse i krigen kan sies å ha vært en liten fiasko. Under slaget ved Fornham den 17. oktober så ble hans hær beseiret av kongens tropper ledet av Richard de Lucy, og Robert, sammen med sin kone og mange av hans riddere, ble tatt til fange.

Robert ble ikke løslatt fra fangenskap før i 1177, som en av de aller siste av fangene som ble løslatt. Hans land ble gjenopprettet, men hans festninger var blitt jevnet med jorden, med unntak av Montsorrel i Leicestershire og Pacy i Normandy, som kongen beholdt for seg selv.

Han holdt en lav profil under resten av Henrys regjeringstid, men fikk større innflytelse under Rikard I, som han var en nær venn av. De tok korset sammen i 1188, men når det tredje korstoget startet i 1190 reiste de ikke sammen. Robert døde under korstoget, og ble gravlagt i Leicester abbey i England.[3]

Familie rediger

Robert giftet seg med Petronilla, datter av William de Grandmesnil. Sammen fikk de fem barn:

Referanser rediger

  1. ^ The Peerage person ID p1700.htm#i16995, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Oxford DNB article: Breteuil, Robert de». www.oxforddnb.com. Besøkt 8. mars 2017. 
  4. ^ 1962-, Strickland, Matthew,. Henry the young king, 1155-1183. ISBN 9780300215519. OCLC 952558062. 

Litteratur rediger

  • Crouch, D.: The Beaumont Twins: the Roots and Branches of Power in the Twelfth Century (Cambridge, 1986).
  • Strickland, Matthew.: Henry the Young King, 1155-1183. (2016).