Wikipedia

Robert Pirès

fransk fotballspiller

Robert Emmanuel Pirès (født 29. oktober 1973) er en fransk tidligere fotballspiller. Han spilte vanligvis venstreving. Pirès har 79 landskamper for Frankrike. Han er kanskje mest kjent for sine seks år i Arsenal fra 2000 til 2006, der han blant annet ble kåret til årets spiller i England i 2002.

Robert Pires
FødtRobert Emmanuel Pires
29. okt. 1973[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Reims
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1998)[3]
Høyde185 centimeter
PosisjonVing, midtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1989–1992 Reims
1992–1993 Metz
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1993–1998​ Metz 162 (43)
1998–2000​ Marseille 66 (8)
2000–2006​ Arsenal 189 (62)
2006–2010​ Villarreal 103 (13)
2010–2011​ Aston Villa 9 (0)
2014–2015​ Goa 8 (1)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1995–1996 Frankrike U21 12 (5)
1996–2004 Frankrike 79 (14)
Robert Pirès på Commons

** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 11. august 2007.

25. februar 2015 annonserte han at han la opp som fotballspiller[4].

Karriere rediger

Fra Reims til Metz rediger

Pirès startet karrieren i den lokale klubben Reims som femtenåring. Som attenåring ble han oppdaget av Metz, der han tilbragte ett år i klubbens akademi før han gikk inn i A-lagsstallen.

I 1993 fikk Pirès sin debut mot Lyon. Det ble med kun to kamper i debutsesongen, men allerede sesongen etter kom han opp i 24 seriekamper. Pirès utviklet seg etterhvert til en nøkkelspiller for Metz, blant annet da de vant den franske ligacupen i 1995/96-sesongen.

Pirès fikk sin landslagsdebut i 1996, og han ble også tatt ut i Frankrikes OL-tropp samme år.

Totalt fikk Pirès 162 ligakamper og 43 ligamål for Metz, i tillegg til ni kamper i Europa. Metz' beste sesong med Pirès på laget kom i 1997/98, da de tok andreplassen i serien.

VM 1998 rediger

Som 24-åring fikk Pirès oppleve sitt første store mesterskap da Frankrike var vertskap for fotball-VM. Pirés sto over åpningskampen, men kom inn i neste kamp mot Saudi-Arabia. Før tredje kamp mot Danmark var franskmennene allerede videre, og Pirés fikk da sjansen fra start.

I åttedelsfinalen mot Paraguay kom Pirés nok en gang inn som innbytter for Thierry Henry. I de tre siste kampene var Pirès ubenyttet innbytter, noe som gjorde at han totalt fikk 123 minutter spilletid i Frankrikes VM-triumf.

Marseille rediger

I 1998 gikk Pirés til den større klubben Olympique de Marseille. Overgangssummen var på omtrent 60 millioner kroner. I Pirès' første sesong i Syd-Frankrike ble det 34 seriekamper og seks mål, i sesongen Marseille knepent tapte seriemesterskapet med ett poengs margin til Bordeaux og dessuten tapte finalen i UEFA-cupen mot Parma.

Sesongen etter ble det 32 kamper og kun to mål på Pirès. Dette var en turbulent tid både på og utenfor banen, der Pirès ble truet av egen fans og dessuten var involvert i et basketak med supportere på treningsfeltet.[5] Dette gjorde at Pirés så seg om etter en ny klubb etter 1999/00-sesongen.

EM 2000 rediger

Etter en tett kvalifiseringsgruppe greide Frankrike å ta seg videre til EM I 2000. Det ble ett mål på Pirès i kvalifiseringen.

Pirès satt på benken i de to første kampene, og fikk først spille fra start i tredje kamp mot Nederland da franskmennene allerede var videre. I kvartfinalen mot Spania ble Pirès nok en gang forvist til benken, mens han fikk et innhopp i semifinalen mot Portugal.

I finalen mot Italia kom Pirès inn i det 72. minutt, da italienerne ledet 1-0. Like før full tid utlignet Sylvain Wiltord og skaffet ekstraomganger. I ekstraomgangene avgjorde David Trézéguet til franskmennenes fordel, på pasning fra Pirès. Med EM-seieren ble Frankrike det første laget til å følge opp en VM-triumf med seier i påfølgende EM.

Like etter finalen ble det kjent at Pirès gikk til den engelske toppklubben Arsenal.

Arsenal rediger

Pirès signerte for Arsenal i 2000. Overgangssummen var seks millioner pund. I hard konkurranse med toppklubbene Real Madrid og Juventus var det Arsenal som trakk det lengste strået. Han skulle være en erstatning for Marc Overmars, som forlot klubben til fordel for Barcelona for svimlende 25 millioner pund, per dags dato det meste som noen gang er betalt for en nederlandsk fotballspiller. Pirès var ikke alt for godt trent da han kom til klubben, og han klagde selv på fysikken sin i forhold til de fleste andre som spilte fotball i England, og det tok dermed tid før han begynte å venne seg til engelsk fotball. Han begynte umiddelbart å vise glimt av storhet, med blant annet et "solomål" mot Lazio i Champions League, samt sterk delaktighet å sende Tottenham ut av FA-cupen i semifinalen. Sistnevnte riktignok ikke til mye nytte, ettersom Arsenal tapte 2-1 i finalen mot Liverpool.

I 2001/2002 hadde han sin beste sesong i Arsenal-trøya, med flest assist i serien, kåring av journalistene til årets spiller i Premier League samt årets spiller i Arsenal. Dessverre fikk han en skade mot Newcastle og gikk dermed glipp av de to siste månedene av sesongen, en skade som gjorde at han også gikk glipp av verdensmesterskapet i Japan og Sør-Korea. Arsenal vant det året sitt andre "Double" under Arsene Wenger, det vil si både Premier League og FA-cupen, som de også gjorde i 1998, og også i 1971 under Bertie Mee. Under troféutdelingen var Pirès der på krykker, og ingen som var der glemmer da Arsenalspillerne bøyde seg for ham, Pirès, da han skulle løfte Premier League-pokalen, som en hyllest for en av tidenes beste sesonger levert av en enkelt Arsenal-spiller.

Comebacket hans kom så sent som i november 2002 neste sesong, etter 8 måneder på sidelinjen. Det startet tungt, men etter hvert kom Pirès tilbake i form. 14 mål på 20 starter i serien, pluss et hat-trick i 6-1-seieren over Southampton i slutten av sesongen, i en kamp der Jermanine Pennant, også midtbanespiller, scoret de andre tre. I februar ble han også kåret til månedens spiller, og han ble matchvinner i FA-cup-finalen, også mot Southampton, den 17. mai 2003. Dette ble den eneste triumfen for Arsenal med betydning denne sesongen, etter at de tapte seriegullet med en dårlig sluttspurt.

Sesongen 2003/2004 ble også stor for Pirès; laget gikk ubeseiret gjennom sesongen i Premier League, noe som ikke hadde skjedd på godt over 100 år i den øverste divisjonen i England. Det startet imidlertid ikke så bra, ettersom Arsenal tapte straffekonken i Community Shield mot Manchester United, der Pirès misset på den avgjørende straffen. Men det var spillere som nettopp Robert Pirès og landsmennene Thierry Henry og Patrick Vieira som var blant de største spillerne denne sesongen. I det hele tatt fungerte hele laget svært bra på den tiden. Sammen med Henry scoret de til sammen hele 57 mål. Han spilte mange fantastiske kamper og lagde spektakulære mål, og han gav Arsenal-fansen øyeblikk de aldri vil glemme. Totalt endte han på 14 mål og 7 assist i Premier League, nest flest mål (bak Thierry Henry) og flest assist, sammen med Dennis Bergkamp.

Samme året satte Frankrikes trener Raymond Domenech, en stopper for Pirès' 8 år lange landslagskarriere. Etter langtidsskaden ble han aldri seg selv på landslaget, og det var naturlig for en 31 år gammel ving å si farvel, etter 79 landskamper og 14 mål.

Neste sesong ble formen kritisert, Arsenal kom på 2.-plass i serien, bak Chelsea som vant sitt første ligatrofé på 50 år, med stor hjelp fra den styrtrike russiske eieren Roman Abramovitsj. Likevel scoret han nok en gang 14 ligamål, bak Andy Johnson (21 mål, 11 på straffe), og selvfølgelig Thierry Henry (25 mål) i kampen om toppscorertittelen. Selv om Arsenal kom på andreplass i serien vant de FA-cupen for tredje gang på fire år, denne gangen mot Manchester United på straffekonk. Pirès ble byttet ut i andre ekstraomgang og tok derfor ingen straffer, noe han trolig ville ha gjort om han hadde vært på banen.

2005/2006-sesongen ble ikke like bra som Arsenal-supporterne hadde håpet på. Det endte med en fjerdeplass i ligaen, uten gull i verken FA- eller ligacupen. Det var også siste sesong på Highbury, Arsenals hjemmebane i 93 år. Pirès signerte litt misfornøyd en ettårs-kontrakt, han ville helst hatt en kontrakt på to år. Tross alderen på 33 år, og ikke lenger klippekort på venstrevingen, scoret han nest flest mål i klubben, sammen med Robin van Persie, nok en gang bak Thierry Henry. Men fra den sesongen er det tristere bilder som trer fram når en Arsenal-supporter tenker tilbake på Pirès og Champions League finalen i Paris, 17. mai 2006. Arsenal kom til sin første Champions League-finale i historien, de skulle møte Barcelona. Arsenal tapte, og keeper Jens Lehmann fikk rødt kort tidlig i kampen, og en veldig misfornøyd Robert Pirès ble byttet ut med reservekeeper Manuel Almunia.

Derfor, i april og mai gikk det rykter om at han ville forsvinne, noe som toppet seg da han ble byttet ut i Champions League-finalen. Han ville absolutt ha en toårs-kontrakt, men Wengers policy om å ikke gi spillere over 30 mer enn ett år, sto fast. Dermed ville Pirès gjerne få seg nye utfordringer, ettersom han var regnet for å være over middagshøyden og dermed etter alt å dømme ville få mindre og mindre spilletid. Det kom et tilbud fra Villareal, et lag Arsenal hadde slått ut av semifinalen i Champions League etter blant annet strafferedning på overtid av Arsenal-keeper Jens Lehmann, noe som reddet Arsenal fra ekstraomganger. Pirès takket ja. Han sa selv at han ikke følte at Wenger stolte på ham lenger, ettersom han ofte ble plassert på benken i sesongen.

"Det var trist å miste Pirès til Villareal", sa Arsenals spanske midtbanejuvel Cesc Fabregas til Sky, noe som forklarer det meste. Pirès scoret 62 mål på 189 kamper i Premier League for Arsenal, 284 kamper og 84 mål totalt for klubben i en seksårig periode for London-klubben.

Villareal rediger

Pirès signerte for Villareal på free transfer, ettersom kontrakten med Arsenal var gått ut. Offisielt var datoen 3. juli 2006, og en drøy måned senere scoret han sitt første mål, mot Newcastle i en treningskamp. To uker etterpå, 18. august, i en treningskamp mot Cádiz, ble han igjen langtidsskadet i kneet, en skade som var tung å ta, ettersom han ennå ikke hadde fått den offisielle debuten i sin nye klubb. Han kom ikke tilbake før i mars, og scoret sitt første mål mot Real Betis på bortebane 31. mars. Etter noen innhopp her og der, fikk han sin endelige debut fra start 22. april mot Barcelona, i en kamp hvor han scoret åpningsmålet i en kamp som endte med 2-0 seier, og dermed et sjeldent tap for Barcelona. 13. mai knuste de Osasuna 4-1, Pirès scoret kampens første mål og bidro til at klubben sikret fjerdeplassen og et mulig avansement til Mesterligaen. Villareal oppnådde likevel ikke Mesterliga-deltakelse dette året, i motsetning til året før.

Pirès' andre sesong i gult pågår i skrivende stund. I begynnelsen av den, mens Villareals stjernespiller Juan Roman Riquelme kranglet med eierne, sto Pirès frem som en av de fremste i laget, og de vant da 6 av de første 8 kampene. Etterhvert har det imidlertid gått dårligere, men man ligger på en god fjerdeplass, 7 poeng bak Real Madrid etter 16 serierunder.

Pirès har uttalt at han gjerne vil spille en siste sesong i Arsenal før han legger opp. Dessverre for ham er han trolig ikke god nok lenger, og ingen som mann Wenger har i planene. Han har også kjøpt en liten del av sin tidligere hjemmebane, nemlig en leilighet i Highbury Square, til ære for Arsenalfansen, som han så godt sa. Han har også i senere tid uttalt at Thierry Henry burde forlate Arsenal, mens spekulasjonene gikk om en overgang til Barcelona for Henry. Dette falt ikke i god jord hos alle i Nord-London.

Aston Villa rediger

I 2010 skrev han under for Aston Villa etter han han vært uten kontrakt.

Meritter rediger

Metz

  • Ligacupen, gull – 1996/97
  • Serien, 2.-plass – 1997/98

Marseille

  • Serien, 2.-plass – 1998/99
  • UEFA-cupen, sølv – 1998/99

Arsenal

  • Serien, seier – 2001/02, 2003/04
  • Serien, 2.-plass – 2000/2001, 2002/2003, 2004/2005
  • FA-cupen, gull – 2002, 2003, 2005
  • FA-cupen, sølv – 2001
  • Community Shield, gull – 2002, 2004
  • Community Shield, sølv – 2003, 2005
  • Champions League, sølv – 2006

Frankrike

  • VM, seier – 1998
  • EM, seier – 2000
  • Confederations Cup, gull – 2001, 2003

Individuelt

  • Æreslegionen, Frankrikes fremste utmerkelse – 1998
  • Årets spiller av journalistene – 2001/02 (Arsenal)
  • Flest assist i Premier League – 2001/02 (Arsenal)
  • Gullballen, Confederations Cup – 2001 (Frankrike)
  • Premier Leagues mest scorende midtbanespiller – 2004/05 (Arsenal)

Statistikk rediger

(oppdatert 30.september 2007)

Klubb Sesong Liga Cup Europa Totalt
Kamper Mål Assist Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
Metz 1992–93 2 - - - - - - 2 -
1993–94 24 1 - - - - - 24 1
1994–95 35 9 ? - - - - 35 9
1995–96 38 11 ? - - - - 38 11
1996–97 32 11 ? - - 6 - 38 11
1997–98 31 11 ? - 0 3 - 34 11
Totalt 162 43 ? - - 9 - 171 43
Marseille 1998–99 34 6 ? - - 11 3 45 9
1999–00 32 2 ? - - 11 2 43 4
Totalt 66 8 ? - - 22 5 88 13
Arsenal 2000-01 33 4 7 6 3 12 1 51 8
2001–02 28 9 15 5 1 12 3 45 13
2002-03 26 14 3 7 2 9 - 42 16
2003-04 36 14 10 4 1 10 4 50 19
2004-05 33 14 4 6 2 8 1 47 17
2005-06 33 7 4 3 2 12 2 48 11
Totalt 189 62 43 31 11 63 11 283 84
Villarreal 2006–07 11 3 1 - - - - 11 3
2007–08 4 - 1 - - - - 4 -
Totalt 15 3 2 - - - - 15 3
Totalt 432 116 45 31 11 94 16 557 143

Referanser rediger

  1. ^ Argentine Soccer Database, oppført som ROBERT PIRES, BDFA player ID 47436[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 3185, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NOR PREX9801916D[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Robert Pires annonce sa retraite
  5. ^ «Mrs Pirès happy with her rain man». ESPN. 20. november 2001. Besøkt 1. april 2009. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Pirès&oldid=21559101»