Richard le Breton
Richard le Breton (eller Richard de Brito[1]) var en av de fire riddere som myrdet Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, den 29. desember 1170 i Canterburykatedralen.
| Richard le Breton | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
Det er sagt at le Breton brakk sverdet da han angrep Thomas Becket. Han skal ha skreket: «Ta den, for kjærlighet for min herre William, kongens bror!» da han avleverte det drepende slaget.[2] Richard le Breton hadde vært i tjeneste hos William X, greve av Poitou, bror av kong Henrik II av England, og det er greve Williams venner mente at han døde av et knust hjerte etter Thomas Becket nektet å tillate dette ekteskapet. Dette innebærer et mulig hevnmotiv i tillegg til de øvrige motivene ridderne hadde, blant annet at de mente at de oppfylte kongens indirekte ordre.
Vilhelm I av England ga et herskapshus i den østlige enden av sognet Great Stambridge i Essex og et annet i Sanford i Somerset til en normanner ved navn Auvrai Le Breton for hans tjenester i slaget ved Hastings i 1066. En senere slektning, Simon Le Breton, fikk to sønner, Richard og Edmund, som arvet hver sin del av Sanford og Great Stambridge. Begge ble en del av hoffet rundt Henrik II av England, og særlig Richard Le Breton ble en nær venn av kongens bror, prins William.[3]
Etter mordet på erkebiskopen havnet alle ridderne i Det hellige land for å gjøre bot. Hva som skjedde med dem siden er uklart, men antagelig døde alle i løpet av de neste årene. Det er myte som forteller at Richard le Breton til slutt havnet på øya Jersey. Det er en gravstein for en viss le Breton fra Jersey i St. Thomas Church i Salisbury, Wiltshire, England, men det er uvisst om det viser til samme person.
Referanser
rediger- ^ Sudeley, Lord: «Becket's Murderer William de Tracy», i The Sudeleys – Lords of Toddington, London, 1987, ISSN 0261-1368
- ^ Amt, Emile, ‘William FitzEmpress (1136–1164)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
- ^ History of Stambridge Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine.