Wikipedia

Richard De Clare, 6. jarl av Gloucester

(1222-1262)

Richard de Clare, 5. jarl av Hertford, 6. jarl av Gloucester, 2. lord av Glamorgan, 8. lord av Clare (født 4. august 1222, død 14. juli 1262) var en anglo-normannisk adelsmann. Han var sønn av Gilbert de Clare, 4. jarl av Hertford, og Isabel Marshal.[4][5] Ved sin fars død ble han jarl av Gloucester i oktober 1230. Som mindreårig, åtte år gammel, ble han betrodd først til Hubert de Burgh som verge, men da Hubert kom usams med kongen, ble formynderskapet gitt først til Peter des Roches i oktober 1232 og deretter til Gilbert, jarl Marshall i 1235.[6] Årsaken til de Burgh problemer med kongen var at han giftet sin datter med Richard de Clare mens han ennå var umyndig og uten kongens samtykke.[7]

Richard De Clare, 6. jarl av Gloucester
Født4. aug. 1222Rediger på Wikidata
Clare Castle (Suffolk, Kongeriket England)
Død14. juli 1262Rediger på Wikidata (39 år)
Waltham (Kent, Kongeriket England)
BeskjeftigelseMarcher lord Rediger på Wikidata
EktefelleMaud de Lacy, Countess of Gloucester[1][2]
Margaret de Burgh (1232–)[1][2]
FarGilbert de Clare, 5th Earl of Gloucester[1]
MorIsabel Marshal[1]
SøskenHenry of Almain
Amice de Clare
Isabella av Gloucester og Hertford[1]
Barn
6 oppføringer
Rohese de Clare
Thomas de Clare, Lord of Thomond[1]
Gilbert de Clare, 7th Earl of Gloucester[1]
Bogo de Clare
Margaret de Clare[1][3]
Lady Isabel de Clare[1][3]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtTonbridge
Tewkesbury Abbey
Våpenskjold
Richard De Clare, 6. jarl av Gloucesters våpenskjold
Richard De Clare, 6. jarl av Gloucester på Commons
Richard De Clares våpenskjold

Richard de Clare kom til sist under omsorgen til kong Henrik III av England. Som en rik og mektig baron kunne han hjelpe kongen med hans byggeprogram. Han var en mektig grenseherre i områdene ved Wales, tilsvarende markgreve, og arvet herreskapet Glamorgan ved sin fars død. Han ble gift to ganger, og fikk sju barn. Han døde i 1262, 39 år gammel, i nærheten av Canterbury og ble gravlagt ved klosteret Tewkesbury Abbey. Hans våpenskjold dekorerer skulpturelt i nordenden av midtskipet i Westminster Abbey.[8]

Liv og virke rediger

Ekteskap rediger

Richard ble først gift med Hubert de Burghs datter Margaret, eller Megotta, som hun også ble kalt, og som endte med en annullering eller med hennes død i november 1237. De var begge omtrentlig fjorten eller femten år ved bryllupet. Ekteskapet med Margaret førte til at Hubert de Burgh havnet i vanskeligheter i 1236 ettersom jarlen ennå var mindreårig og formelt sett myndlingen til kong Henrik III. Bryllupet ble også feiret uten kongelig godkjennelse. Hubert protesterte ved å hevde at ekteskapet var ikke hans gjøremål, og lovte å betale kongen en form for bot. Således ble saken liggende for en tid.[7][9]

Selv før Margaret døde hadde jarlen av Lincoln tilbudt kongen 5 000 mark for å sikre at Richard ble gift med hans datter. Dette tilbudet ble akseptert, og Richard ble gift for andre gang den 2. februar 1238 til Maud de Lacy, datter av John de Lacy, 1. jarl av Lincoln.

Militær karriere rediger

Richard de Clare deltok i baronenes brev til paven i 1246 der de protesterte seg mot kuriens pålegg i England. Han var blant dem som sto i opposisjon til kongens halvbrødre, som i 1247 kom til England fra Frankrike. De ble svært mislikte da kongen ga dem store eiendommer på adelens bekostning.[10]

I august 1252 eller 1253 krysset kongen Den engelske kanal til Gascogne med sin hær, men til kongens store forargelse nektet jarlen å ledsage ham, og dro til Irland i stedet. I august 1255 ble Richard og John Maunsel sendt av kongen til Edinburgh for å undersøke sannhetsgehalten i de forlydender som gikk om kongens svigersønn Aleksander III, konge av Skottland, var tvunget under Robert de Roos' og John de Balliols innflytelse. De skulle, hvis mulig, få med seg den unge konge og hans dronning tilbake til England. Jarlen og hans ledsager lot som om de var to av Roos' riddere, og fikk innpass i Edinburgh Castle, og fikk så gradvis sluppet inn sine hjelpere til de til slutt var mannsterke nok til å ta kontrollen. De fikk tilgang til den skotske dronning, som klaget til dem over at hun og hennes konge ble holdt adskilt fra hverandre. De truet Roos med alvorlige konsekvenser, slik at han lovet å gå til kongen.[4][11]

I mellomtiden hadde de skotske baronene, rasende over at festningen i Edinburgh hadde havnet på engelske hender. De foreslo å beleire den, men avsto da de fant ut at de også ville beleire sin konge og dronning. Den skotske kongen reiste tilsynelatende sørover sammen med jarlen ettersom den 24. september var de sammen med kong Henrik III ved Newminster i Northumberland. I juli 1258 ble Richard syk, tilsynelatende forgiftet sammen med sin yngre bror William. Det ble mistenkt at det var Richards godsforvalter Walter de Scotenay som sto bak. Richard ble frisk igjen, men hans bror døde.[5]

Død og arv rediger

 
Klosteret Tewkesbury Abbey, hvor Maud designet og fikk reist en storstilt grav for sin ektemann.

Richard de Clare døde den 14. juli 1262 ved John de Griols gods i Waltham, rundt 11 km fra Canterbury. Han var da 39 år gammel. Også denne gangen gikk det rykter om at han var blitt forgiftet ved bordet til Peter II av Savoie (den samme som bygde Savoy Palace i London). Den følgende mandag ble han fraktet til Canterbury hvor rekviemmesse sunget, og deretter begravet under koret i kirken i Tonbridge. Senere ble levningene flyttet til Tewkesbury Abbey og gravlagt der 28. juli 1262. Richard etterlot seg omfattende eiendommer som var spredt var tallrike grevskap. Detaljer om disse besittelsene ble rapportert i en rekke av undersøkelser gjort post mortem.[12]

Familie rediger

Richard fikk ingen barn med sin første hustru Margaret (eller «Megotta») de Burgh. Med sin andre hustru Maud de Lacy, datter av John de Lacy og Margaret de Quincy, hadde sju barn:

Hans enke Maud, som holdt godset Clare og godset og festningen Usk og annet land lands som en del av hennes enkelodd, reiste en storstilt grav for sin avdøde ektemann ved Tewkesbury. Hun arrangerte ekteskap for sin barn. Hun døde før 10. mars 1288/9.[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage person ID p10254.htm#i102532, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Stephen, Leslie, red. (1887): «Clare, Richard de (1222-1262)» i: Dictionary of National Biography. 10. London: Smith, Elder & Co.
  5. ^ a b Bennett, James (1830): History of Tewkesbury, s. 77
  6. ^ Tewkesbury Annals, jf. BrillOnline Reference Works
  7. ^ a b Stephen, Leslie, red. (1886): «Burgh, Hubert de» i: Dictionary of National Biography 7. London: Smith, Elder & Co.), s. 321
  8. ^ «Richard de Clare, 6th Earl of Gloucester» Arkivert 2016-09-18, hos Wayback Machine., Westminster Abbey
  9. ^ Tewkesbury Annals, s. 102 ; Worcest Ann. s. 428 ; Matthew Paris, vi. 63, 64; Land of Morgan, s. 126
  10. ^ Jobson, Adrian (2012): The First English Revolution: Simon de Montfort, Henry III and the Barons' War. London, UK: Bloomsbury. ISBN 978-1-84725-226-5, s. 9; Vincent, Nicholas (2006): The Holy Blood: King Henry III and the Westminster Blood Relic. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-02660-4, s. 18
  11. ^ Tewkesbury Annals, i. 66, 77, 83
  12. ^ Calendar of Inquisitions Post Mortem, 1st series, Vol. 1, Nos. 530 & 531.
  13. ^ Calendar of Close Rolls, 1288-1296, s. 6 et oppslag datert 10. mars 1288/9 refererer til dødsfallet til Maud, grevinne av Gloucester.
Forgjenger:
 Gilbert de Clare  		Jarl av Hertford
 Etterfølger:
 Gilbert de Clare 
Jarl av Gloucester
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richard_De_Clare,_6._jarl_av_Gloucester&oldid=23540330»