Richard Christopher Carrington
Richard Christopher Carrington (født 26. mai 1826, død 27. november 1875)[1] var en engelsk astronom som oppdaget solens differensialrotasjon ved hjelp av observasjoner av solflekkene i 1863. I 1859 observerte han og an annen engelsk astronom, Richard Hodgson, uavhengig av hverandre, for første gang en solerupsjon. På grunn av en variasjon observert i magnetometeret i Kew Gardens og en geomagnetisk storm storm påfølgende dag, mistenkte Carrington at det var en sammenheng mellom solerupsjonen og disse jordiske hendelsene.
| Richard Christopher Carrington | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. mai 1826 (197 år) Chelsea, London | ||
| Død | 27. november 1875 (49 år) Churt, England | ||
| Beskjeftigelse | Astronom  | ||
| Utdannet ved | Trinity College | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | West Norwood Cemetery | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Royal Astronomical Societys gullmedalje (1859) Lalande-prisen (1864) | ||
Selv om Carrington ikke oppdaget den 11-årlige solflekksyklus, skulle hans observasjoner etter han hadde hørt om Heinrich Schwabe føre til at nummereringen av syklene ble knyttet til hans navn. Således var solflekksmaksimum i 2002 av den 23. «Carringtonsyklus». Carrington fastslo også elementene ved solens rotasjonsakse på grunnlag av solflekksbevegelsene, og hans resultater ble stående også inn på 2000-tallet.
Carringtonrotasjon er et system for måling av sollongituder basert på hans observasjoner av de lavlatitude solrotasjonsrater.
Carrington foretok de første observasjoner som førte til oppdagelsen av Spörers lov.
Han vant Royal Astronomical Societys gullmedalje i 1859.
Bibliografi rediger
Referanser rediger
- ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Carrington, Richard Christopher», Encyclopædia Britannica, 11. utg., Cambridge University Press.
Eksterne lenker rediger
- Biografi ved High Altitude Observatory
- The Sun Kings – biografi
- Solarstorms.org – Omfattende historie om Carrington ved astronomen Sten Odenwald