Ricarda Huch

tysk skribent, poet og bibliotekar

Ricarda Huch (født 18. juli 1864 i Braunschweig, død 17. november 1947 i Schönberg) var en tysk forfatter og historiker. Hun var blant de første tyske kvinner som tok doktorgrad i historie. I 1933 meldte hun seg ut av Preussische Akademie der Künste, og viste forøvrig en kompromissløs holdning i rasespørsmål. Betydningen av hennes litterære produksjon var blant annet bidraget til frigjøringen av kvinner i samtiden til likeberettiget skapende virksomhet.[9]

Ricarda Huch
FødtRicarda Octavia Huch
18. juli 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Braunschweig[5][6]
Død17. nov. 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Schönberg
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, bibliotekar, historiker, romanforfatter, dramatiker, filosof Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1892)[7]
Utdannet vedUniversitetet i Zürich
EktefelleErmanno Ceconi (18981906)
Richard Huch (19071911)
FarRichard Huch
MorEmilie Huch
SøskenLilly Huch
Rudolf Huch
BarnMarietta Ceconi
NasjonalitetTyskland
GravlagtHauptfriedhof Frankfurt
Medlem avAkademie der Künste Berlin
UtmerkelserGoetheprisen (1931)
Æresdoktor ved Universitetet i Jena
Goethe-medaljen for kunst og vitenskap
Wilhelm Raabe Prize (1944)[8]

Liv og virke rediger

Ricarda Huch ble født av inn i en velstående kjøpmannsfamilie. Etter andre ekteskap med fetteren og svogeren Richard Huch flyttet hun i 1887 til Zürich, der hun studerte historie. Hok doktorgraden i historie i 1892, som en av de første tyske kvinner.[10][11] Huch arbeidet som bibliotekar og som lærer i historie og tysk, ved Höhere Tochterschule (høyere datterskole) i Zürich. Hun begynte på dette tidspunktet også sin forfattervirksomhet.[12]

Hennes tidlige forfatterskap i Zurich fremstilte selvopplevde følelser. I Trieste, Wien og München der hun bodde fra 1910, skrev hun mer i nyromantisk stil (Vita somnium breve, 1903). Deretter konsentrerte hun seg i økende grad om historiske temaer. Huch nådde sitt kunstneriske høydepunkt med verket Der große Krieg in Deutschland (3 bind, 1912–14) som handlet om tredveårskrigen.[11]

Fra 1916 til 1918 bodde hun i Aeschi bei Spiez og i Bern. Hun hadde sin kanskje beste produksjon under pseudonymet Richard Hugo. Fra 1927 bodde hun i Berlin, Freiburg og fra 1936 til 1946 under vanskelige politiske forhold i Jena. Huch trådte ut av Preussische Akademie der Künste i 1933, og viste en kompromissløs holdning i rasespørsmål.[12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 102793[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хух Рикарда, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Sveitsisk historisk leksikon, hls-dhs-dss.ch, besøkt 1. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.literaturpreisgewinner.de, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Frommholz, Rüdiger. «Huch, Ricarda - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 8. mars 2020. «Die säkulare Bedeutung H.s liegt neben ihrem ungemein vielschichtigen Werk, das einen kaum zu unterschätzenden Einfluß vornehmlich auf die Literatur- und Geschichtswissenschaft ihrer Zeit ausgeübt hat, vor allem auch in der Befreiung der Frau ihrer Epoche zu gleichberechtigter, schöpferischer Produktivität.» 
  10. ^ Wessel, Elsbeth (26. februar 2020). «Ricarda Huch». Store norske leksikon. Besøkt 8. mars 2020. 
  11. ^ a b Biographie, Deutsche. «Huch, Ricarda - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 8. mars 2020. «Doktograd: Die Neutralität der Eidgenossenschaft, besonders der Orte Zürich und Bern, während des spanischen Erbfolgekrieges.» 
  12. ^ a b «Huch, Ricarda». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 8. mars 2020. 

Eksterne lenker rediger