Rettskildeprinsipp

Et rettskildeprinsipp er et prinsipp for rettslig argumentasjon for å klargjøre hva som er gjeldende rett.

Prinsippene sier noe om hvordan man resonnerer (tenker) når man skal ta stilling til et juridisk spørsmål. Prinsippene er retningslinjer som sier noe om hvilke rettskildefaktorer det er tillatt å bruke (relevansspørsmålet), hvordan en rettskildefaktor skal forstås og tolkes (slutningsspørsmålet) og hvilken betydning eller vekt en rettskildefaktoren kan tillegges (vektspørsmålet). Dette innbyrdes vektforholdet mellom rettskildefaktorer varierer bl.a. ut fra hvilket rettsområde det dreier seg om, rettskildefaktorens klarhet og hvilke andre rettskilder som er tilgjengelig. For eksempel er det av avgjørende betydning om det finnes en lovbestemmelse når det er spørsmål om straff, fordi ingen kan straffes uten hjemmel i lov.

  1. Eksempel: Man kan ikke bruke Moselovens regler for å straffe noen i Norge. Den er ikke relevant.
  2. Eksempel: Man kan ikke som saksbehandler i NAV gi en 65-åring alderstrygd når lovteksten sier at man må være fylt 67 år. Lovteksten tillater ikke en slik slutning.
  3. Eksempel: Hvis Høyesterett har tolket en vag lovtekst på en bestemt måte kan du ikke legge mer vekt på dine egne vurderinger av de reelle hensyn selv om du synes det resultatet Høyesterett kom til er urimelig.