Restverdiredning
Restverdiredning er forsikringsbransjens skadereduksjon av følgeskader ved brann, ulykker og lignende.[1][2] Følgeskade eller indirekte skade er en skade som ikke er forårsaket den skadevoldende hendelsen, men kommer som en etterfølgende konsekvens.[3][4] Følgeskader i forbindelse med brann kan være store.[5] Følgeskader kan føre til erstatningsansvar for forsikringsselskapene.[6][4]
De direkte skader av brann er både den skade ilden gjør og andre skader forårsaket av forbrenningsprodukene som svi-, røk, sot-, gass- og luktskader under brannen.[4] Indirekte skader eller følgeskader kan oppstå under forsøk på å avverge eller begrense skadene ved brann samt ved tap når ting kommer til skade under eller etter forsøk på å redde dem.[4]
Typiske følgeskader ved brann er vannskader på grunn av slukningsvann, vinduer og dører som knuses for å komme til brannen, skader som oppstår på gjenstander når de bringes ut av en bygning, ting som blir stjålet når de er plassert utenfor bygningen, skadet av regn fordi de ikke ble tildekket, skader på nabobygninger på grunn av varmeutviklingen fra brannen, vannskader fordi vannrør ikke lenger er islolert og sprenges av frost, korrosjonsskader som følge av forbrenningsproduktene eller lignende.[4]
I engelskspråklige land kalles restverdiredning «property conservation» eller «fire loss control» som også kan dreie seg om å forebygge skade.[7][8]
I Danmark, Norge og Sverige har forsikringsbransjen et samarbeid med de lokale brannvesen for å redusere følgeskadene ved brann og ulykker.[1][2]
Danmark rediger
Brannvesenet efterslukker og bekjemper følgeskader umiddelbart efter brannen.[9] Bekjempelse av følgeskader gjøres ofte i samarbeide med et skadeservicefirma som også rydder opp på brannstedet.[9][5] Aktuelt forsikringselskap innestår for betaling av bekjempelse av følgeskader ved brann.[5]
Følgeskadeinnsats i forbindelse med brann går i to faser.[10] Fase 1 er stansing av følgeskader av et følgeskadefirma, og fase 2 består av rensing og renovering som iverksettes av det/de involverte forsikringsselskap.[10] Følgeskadefirmaene er private og tilkalles av redningsberedskapen ved behov.[10]
Danmark har hatt et system for og en veiledning i følgeskadebekjempelse siden 1972 («Skafor-vejledning 311»).[10] Veiledningen ble revidert i 1988 og i 1995.[10] Da Skafor opphørte som selvstendig organisasjon 1. januar 1999 ble aktivitetene til Skafor overtatt av Forsikring & Pension.[10] Veiledningen ble justert i 2000 og omdøpt til «Bekæmpelse af følgeskader efter brand».[10] I 2007 ble fasene i veiledningen endret fra 3 til 2.[10]
Norge rediger
I Norge har Finans Norge en restverdiredningstjeneste (RVR) som ledes og finansieres gjennom selskapet FNO Skadedrift Restverdiredning.[11] RVR har som målsetting å redde verdier for forsikringstakerne og skadeforsikringsselskapene.[11] RVR er organisert ved at FNO Skadedrift har investert i og plassert ut spesialinnredede biler på brannstasjoner i Norge.[1][11] Tjenesten startet i 1987 og per 2016 var det RVR-biler på 23 brannstasjoner i Norge.[12]
Sverige rediger
I Sverige har restverdiredning eksistert siden 1976 med formål å begrense følgeskader ved ulykker og spare penger for forsikringsselskapene.[2] RVR-tjenesten utføres ved at restverdiledere varsles når det er behov for samordning ved skader.[13] Restverdiledernes rolle er å koordinere og de har fullmakt fra forsikringsselskapene.[13]
I 2007 overlot Larmtjänst AB restverdiredningskonseptet til Försäkringsbranschens Restvärderäddning som er heleid av Brandskyddsföreningen.[2] Försäkringsbranschens Restvärderäddning har avtale med alle Sveriges redningstjenester og har ca 80 restverdiledere i hele Sverige.[2] Restverdiredningen baserer seg på en rammeavtale mellom Sveriges kommuner, landsting og Svensk Forsikring samt «Lagen om skydd mot olyckor» (SFS 2003:778).[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c «Hva er RVR?» (norsk). Finans Norge. 2016. Arkivert fra originalen 24. april 2016. Besøkt 23. april 2016.
- ^ a b c d e f «Försäkringsbranschens Restvärderäddning» (svensk). Brandskyddsföreningen. 2014. Besøkt 23. april 2016.
- ^ Lødrup, Peter (1932-2010) (1995). Lærebok i erstatningsrett (3 utg.). Oslo: P. Lødrup. s. 54-55, 350. ISBN 8299056330.
- ^ a b c d e Arntzen, Andreas (1928-) (1974). Forsikringsrett: brann- og kombinertforsikring m.m. Oslo: [s.n.] s. 206, 283-298.
- ^ a b c «Følgeskade efter brand» (dansk). Forsikring & Pension. 13.07.2011. Arkivert fra originalen 4. mai 2016. Besøkt 23. april 2016.
- ^ Selmer, Knut S. (1924-2009) (1982). Forsikringsrett (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. se særlig 337. ISBN 8200056864.
- ^ Bernard Klaene, National Fire Protection Association (2014). Structural Firefighting (engelsk). Jones & Bartlett Publishers. s. 95-97, 343-352. ISBN 9781449642402.
- ^ P. M. Bochnak (1991). Fire Loss Control: A Management Guide (engelsk) (2 utg.). CRC Press. s. 5, 17-50. ISBN 9780824784133.
- ^ a b «Hovedstadens beredskap. Efterslukning og følgeskader» (dansk). Københavns kommune. udatert. Arkivert fra originalen 8. mai 2016. Besøkt 23. april 2016.
- ^ a b c d e f g h «Bekæmpelse af følgeskader efter brand» (PDF) (dansk). Forsikring & Pension. September 2013. Besøkt 23. april 2016.[død lenke]
- ^ a b c Ove Brandt. «Håndbok restverdiredning. Veileder for RVR-tjenesten» (PDF) (norsk). Finans Norge. Arkivert fra originalen (PDF) 7. juli 2016. Besøkt 23. april 2016.
- ^ «Velkommen til RVR» (norsk). Finans Norge. 2016. Besøkt 23. april 2016.
- ^ a b «Restvärdeledarens uppdrag» (svensk). Brandskyddsföreningen. 2014. Besøkt 23. april 2016.