En rennebom er en innretning som brukes til å klargjøre renningen før denne sveipes inn i vevstolen.

Eksempel på stor rennebom

Formålet med rennebommen er å måle opp et antall renningstråder til lik lengde og stramhet. Samtidig, for å holde god parallellitet og å lette hovling og oppknytingen i veven, lages det et skille.

Rennebommen består som oftest av to store rektangulære trerammer, den ene litt mindre enn den andre. Disse lagres sammenslått, men stilles opp i kryss om en vertikal aksel under bruk. Akselen kan være montert i en fot som står på gulvet, eller mellom en kloss eller hull i gulvet og en overliggende takås. Nede på den ene ramma er det montert to korte skillepinner. I tillegg er det en tredje flyttbar vendepinne. Denne er flyttbar for å kunne velge lengden på den ønskede renningen.

En starter ved ytterste skillepinne. Mens rennebommen dreies følger renningstrådene oppover i en skruelinje frem til vendepinnen. En snur dreieretning og renningen følger ned til skillepinnene. Her legges renningen slik at den danner et 8-tall og en tar et nytt omfar. Underveis buntes renningen ved ombinding for å holde orden og bibeholde parallellitet. All skjøting av renningstråd skjer enten ved vendepinnen eller ytterste skillepinne.

Når renningen er ferdig og tilstrekkelig ombundet tas den av rennebommen ved at den håndhekles, eller «flettes» fra vendepinnen til skillet.

Historikk rediger

En slik rennebom synes å være av nyere dato i Norge. Det er funnet en rennebom i Hallingdal fra 1799 mens de fleste synes å ha kommet midten av 1800-tallet. Uten et dedikert verktøy kan renningen klargjøres på mange vis mellom to staur festet i bakken, to pinner på husveggen og så videre. For mindre arbeider kan en også lage et stativ eller ramme til å sette på bordet.

Litteratur rediger