Religiøs kanon
Religiøs kanon er en fastsatt samling skrifter regnet som ekte og autoritative innen en religiøs tradisjon. En slik kanon er som regel et utvalg tekster bestemt av religiøse ledere og teologer, og har en annen status enn andre tekster og muntlige overleveringer. Ordet «kánon» kommer fra gresk κανών, som har tatt det fra semittiske språk. Ordet betyr egentlig «stivt sivrør», i overført betydning «målestokk, linjal» eller «ledetråd». Det ble først brukt om en fastsatt samling bibeltekster ved midten av 300-tallet.[trenger referanse]
Innen en religion er det ofte bred enighet om store deler av kanonen, men ulike retninger kan være uenige om noen deler hører med eller ikke, eller de kan foretrekke visse utgaver av kanonen fremfor andre.[trenger referanse] Tekster som er blitt forkastet fra kanonen kan bli til apokryfe skrifter eller i noen tilfeller som kjetterske.
Bibelkanoner er viktig innen jødedommen, kristendommen og nærbeslektede religioner. Den hebraiske bibelen (Tanákh i jødedommen, Det gamle testamentet i kristendommen) var ferdig kanonisert ved overgangen til 100-tallet eller noe før, mens Det nye testamentet hadde nådd sin kanoniske form på 300-tallet.
Palikanonen er den kanoniske tekstsamlingen innen theravadabuddhisme og ble nedtegnet på 100-tallet f.Kr.[trenger referanse] Den kinesiske buddhistiske kanonen inneholder skrifter tilsluttet østasiatisk buddhisme, mens Den tibetanske buddhistiske kanonen er tilsluttet tibetansk buddhisme.
Innen taoisme er tekstsamlingen Daozang, som ble samlet inn på 400-tallet, regnet som kanon.[trenger referanse]