Relasjonell estetikk
Relasjonell estetikk er en teori om, og samlebetegnelse på, en rekke ulike kunstneriske uttrykk og strategier som ble utviklet fra begynnelsen av 1990-tallet. En relasjonsestetisk tilnærming til kunst betyr å vurdere et kunstverk ut fra de mellom-menneskelige relasjonene det representerer, produserer eller foreslår.
Begrepet «relasjonell estetikk» ble introdusert av den franske teoretikeren og kuratoren Nicolas Bourriaud gjennom en rekke artikler om nye tendenser i samtidskunsten på 1990-tallet, samlet i boken Esthétique relationnelle (1998). Bourriauds observasjon var at mange kunstnere på denne tiden arbeidet med sosial utveksling heller enn representasjon, uttrykk eller materialer. Relasjonell kunst er ifølge Bourriaud et sett praksiser som har som konseptuelt og praktisk utgangspunkt helheten av menneskelige relasjoner og sosiale kontekster, heller enn et uavhengig og privat rom.