Reichsregentschaft

Reichsregentschaft var et revolusjonært organ i Tyskland.

ForhistorieRediger

I april og mai 1849 havnet Frankfurtparlamentet i en alvorlig krise etter at den prøysiske kongen avviste både keisertronen og riksforfatningen. Riksforestanderen, erkehertug Johann, nektet å gå inn for forfatningen. Et utvalg på 30 medlemmer skulle komme med forslag om den videre fremferden. En rapport av 18. mai 1849 foreslo etablering av et Reichsregentschaft, som skulle bestå av fem av nasjonalforsamlingens medlemmer. Et mindretall i komitéen ønsket istedet å velge en Riksstattholder blant de regjerende fyrstene. Et flertall av parlamentets medlemmer gikk – med 126 mot 116 stemmer – inn for en stattholder.[1] Da fiendtlige tropper nærmet seg, forlot rundt 100 delegerte Frankfurt for å fortsette sin virksomhet i Stuttgart.

Etablering og virkeRediger

Reichsregentschaft ble valgt 6. mai 1848 av «Restparlamentet». Dette bestod av de radikale medlemmene av Frankfurtparlamentet, som 30. mai 1849 hadde besluttet å flytte forsamlingen til Stuttgart. [2][3] Reichsregentschaft skulle være både statsoverhode og riksregjering. «Restparlamentet» erklærte 16. juni 1849 den fortsatte administrasjonen til erkehertug Johann for lovstridig. Det kunne ikke avsette riksforstanderen gjennom direkte vedtak. Dersom «Restparlamentet» skulle få ham fjernet, måtte det endre eller oppheve «Gesetz über die Einführung einer provisorischen Centralgewalt für Deutschland» av 28. juni 1848.[4]

Regjeringen Wittgenstein kalte Reichsregentschaft ulovlig i et notat datert 9. juni 1849, som var rettet til regjeringen i Württemberg. Wittgenstein truet med en militær inngripen, noe Preussen også gjorde. Reichsregentschaft forsøkte forgjeves å bli underordnet den württembergske Reichsgeneral. Da Reichsregentschaft ville gi regjeringen i Württemberg instrukser, eskalerte den ulmende konflikten. Regjeringen forbød 17. juni 1849 Reichsregentschaft å bedrive enhver form for virksomhet i Württemberg.[5] Landets tropper oppløste dagen etter «Restparlamentet» og med det opphørte også Reichsregentschaft å fungere.[2][3]

MedlemmerRediger

Bilde Navn
(født–død)
Fraksjon
i Frankfurtparlamentet
Ref.
  Franz Raveaux
(1810–1851)
(President)
Westendhall [2]
  Carl Vogt
(1817–1895)
Deutscher Hof [2]
  Friedrich Schüler
(1791–1873)
Deutscher Hof [2]
  Heinrich Simon
(1805–1860)
Westendhall [2]
  August Becher
(1816–1890)
[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Botzenhart, Manfred (1977). Deutscher Parlamentarismus in der Revolutionszeit 1848–1850. Düsseldorf: Droste Verlag. s. 702–703. 
  2. ^ a b c d e f g «Germany: Reich Regency: 1848». Archontology.org. Besøkt 11. august 2020. 
  3. ^ a b «Germany: National Constituent Assembly: 1848–1849». Archontology.org. Besøkt 11. august 2020. 
  4. ^ Huber, Ernst Rudolf Huber (1988). Deutsche Verfassungsgeschichte seit 1789. Band II: Der Kampf um Einheit und Freiheit 1830 bis 1850. 3. Auflage. Stuttgart [u. a.] 1988: Verlag W. Kohlhammer. s. 878–879. 
  5. ^ Huber, Ernst Rudolf Huber (1988). Deutsche Verfassungsgeschichte seit 1789. Band II: Der Kampf um Einheit und Freiheit 1830 bis 1850. 3. Auflage. Stuttgart [u. a.] 1988: Verlag W. Kohlhammer. s. 880–882.