Re’im

sekulær kibbutz

Re'im (hebraisk skrift רֵעִים, betyr Venner) er en sekulær kibbutz sør i Israel, og en av landsbyene nær Gazastripen. Den ligger ved samløpet mellom Besor- og Gerarelvene nordvest i Negevørkenen og tilhører Eshkol regionale kommune. I 2007 var folketallet på 354.

Re'im ligger i midtre del av det gule området.

Re'im ble grunnlagt i 1949 av speidere som var demobiliserte fra Palmach. Kibbutzen hadde flere navn før han fikk navnet Re'im.

Geografi rediger

Re'im ligger mellom veiene 232 og 234 i Vest-Negev. Ruinene av den gamle Gama (Tell Jemmeh) ligger like vest for kibbutzen. Vest for Re'im ligger kibbutzen Kissufim, og i nord ligger Be'eri.[1] Re'im ligger 50 meter over havet og elven Besor renner gjennom området.[2]

Historie rediger

Kibbutzen ble grunnlagt i 1949 av tidligere Palmach-medlemmer med det provisoriske navnet HaTzofim Vav (Speidere F).[2] Den ble så kalt Tel Re'im (hebraisk skrift תל רעים, betyr Vennehøyden) etter en arabisk oversettelser av det nærliggende arkeologiske funnstedet Tell Jemmeh. Den ble til slutt kalt Re'im til minne om medlemmer av gar'in som ble drepte i den arabisk-israelske krig i 1948.[1] Navnet ble hentet fra Salomos ordspråk (18,24) for å symbolisere dem.[3]

Kibbutzen ble planlagt av arkitekten Hanan Habaron, som var med å grunnlegge kibbutzen og var medlem frem til han døde i 2002. Det israelske forsvaret (IDF) har en base nær kibbutzen. Før Israel trakk seg ut fra Gaza i 2005 ble basen benyttet som leir for å evakuere soldatear. Etter uttrekkingen ble Re'im et mål for Qassamraketter avfyrte fra Gazastripen.[4] I 2008 bad IDF-soldater på den nærliggende basen nær Nahal Oz om at basen skulle flyttes til et område nær Re'im, utenfor rekkevidde av Hamas' bombekastere.[5]

Arkeologi rediger

 
Tell Jemmeh, nær kibbutz Re'im

Tell Jemmeh er en 23 meters høyde nær Re'im. Arkeologister identifiserer Tel Jemmeh med den kanaanittiske kongelige by Yursa som er nevnt i den egyptiske farao Thutmose IIIs nedtegnelser, der byen beskrives som den sørligste av de kanaanittiske byer som gjorde opprør mot Egypt.[6][7]

Amarnabrevenes tid ble byen regjert av en kanaanittisk guvernør ved navn Pu-Ba'lu, som korresponderte med Akhenaten.[8]

Yursa nevnes igjen i kong Esarhaddon av Assyrias inskripsjon, hvori den navngis som en av de byer som gikk til opprør mot Assyrerriket, men til slutt ble erobret, og hvis dronning ble ført ui eksil til Nineve.

Refrranser rediger

  1. ^ a b Mapa's concise gazetteer of Israel. Yuval El'azari (ed.). Tel-Aviv: Mapa Publishing. s. 584. ISBN 965-7184-34-7.  (he)
  2. ^ a b Vilnai, Ze'ev. «Re'im». Ariel Encyclopedia. Volume 8. Tel Aviv i Israel: Am Oved. s. 7607.  (he)
  3. ^ HaReuveni, Immanuel. Lexicon of the Land of Israel. Miskal - Yedioth Ahronoth Books and Chemed Books. s. 887. ISBN 965-448-413-7.  (he)
  4. ^ Branovsky, Yael (29. juli 2006). «Strong home front». nana10. Arkivert fra originalen 24. mai 2011. Besøkt 5. september 2015.  (he)
  5. ^ Harel, Amos (30. november 2008). «IDF soldiers: We tried to no avail to have base nær Nahal Oz relocated». Haaretz. Arkivert fra originalen 6. februar 2010. Besøkt 5. september 2015. 
  6. ^ Gus w. van Beek, Digging up Tell Jemmeh, Archaeology, Vol. 31, No. 1, January/February 1983, Archaeological Institute of America pp.12–19
  7. ^ Van Beek, G.W., "Tell Gamma", IEJ 27, ss. 171–176, 1977
  8. ^ The Smithsonian Institution Excavation at Tell Jemmeh, 1970–1990. Smithsonian Institution Scholarly Press. 2014. 

Eksterne lenker rediger