Ramiro Garcés av Viguera

Ramiro Garcés (født ca 945, død 9. juli 981)[1] var fra 972 til 981 konge av Viguera av Huset Jiménez.

Ramiro Garcés av Viguera
Ramiro Garcés of Viguera.jpg
DødAntagelig 8. juli 981Rediger på Wikidata
Far García Sánchez I of PamplonaRediger på Wikidata
Mor Teresa of León, Queen of PamplonaRediger på Wikidata
Søsken Sancho II of Pamplona, Urraca Garcés di NavarraRediger på Wikidata
Barn Sancho Ramírez of Viguera, García Ramírez of VigueraRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata

Kongdømmet Viguera (baskisk: Viguerako Erresuma) var en kortvarig statsdannelse (årene 970-1005) med byen Viguera i La Rioja (dagens Spania) som sentrum.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han var en sønn av kong García I av Navarra († 970) og hans hustru Teresa, og dermed halvbror til kong Sancho II Abarca av Navarra († 994).[2]

 
Fremstilling i Codex Vigilanus, 900-tallet.
Til venstre: Urraca Fernández; i midten: Sancho II. av Navarra; til høyre: Ramiro av Viguera.

Ramiro nevnes første gang i en urkunde fra faren fra året 953 ved siden av sine søsken Sancho og Urraca.[3] På et senere tidsbunkt må hans andre bror Jimeno ha blitt født. Ved farens død i 970 ble storebroren Sancho konge av Navarra, som den gang omfattet landområdene rundt Pamplona og Nájera. Ramiro synes ikke å ha vært tiltenkt noen landområder, og i 971, da han bevitnet en skjenkelse fra broren til t abbediet San Millán de la Cogolla, hadde han ingen tittel.[4]

KongeRediger

Først i to urkunder fra 13. og 30. november 972 nevnes han første gang som konge av Viguera, og det fremgår at han er underkonge under broren.[5] Fra en urkunde fra munkeme i abbediet San Martín de Albelda av 22. mai 974 fremgår det at Ramiros herrskapsområde over Viguera ved Río Iregua strekk seg videre til Leza ved Río Leza og dermed omfattet deler av La Rioja.[6]

Sammen med sin bror og sin svoger, grev García Fernández av Castilla, engagerte Ramiro seg i kampen mot Córdoba-kalifatet (Al-Andalus). Han anførte sin hær mot San Esteban de Gormaz, som hans bror allerede hadde kringsatt, med den 6. juli 975 ble han beseiret av en maurisk hær ved Estercuel.[7] Kort etter ble også broren beseiret ved San Esteban de Gormaz og jaget på flukt.

Året etter døde kalif al-Hakam II og ledelsen av kalifatet ble overtatt av vesiren Almansor († 1002), som skulle vise seg å bli de spanske kristne rikers farligste fiende. Men til å begynne med gikk ikke visirens maktovertakelse gelt glatt blant maurerne, og den mektige feltherren Galib gjorde opprør mot ham. Ramiro allierte seg med Galib, men de ble begge to beseiret av Almasor den 9. juli 981 i et slag ved Torrevicente, og drept.[8]

Ramiro ble gravlagt i klosteret San Salvador de Leire[9]

Ramiro hadde to sønner, Sancho og García. Det er ikke lett å finne ut av om de etterfulgte ham på tronen, eller om det lille kongedømmet da allerede ble gjenforenet med Navarra.[10]

LitteraturRediger

  • Antonio Ubieto Arteta: Monarcas navarros olvidados: los reyes de Viguera. In: Hispania. Revista española de historia. Vol. 10 (1950), S. 3–24.
  • Alberto Cañada Juste: Un milenario navarro: Ramiro Garcés, rey de Viguera. In: Príncípe de Viana. Vol. 42 (1981), S. 21–38.

ReferanserRediger

  1. ^ Om fødeåret se Cañada Juste (1981), S. 24.
  2. ^ Se Cañada Juste (1981), S. 28.
  3. ^ Cartulario de Albelda, utg. av Antonio Ubieto Arteta (1981), Nr. 20, S. 30.
  4. ^ Cartulario de San Millán de la Cogolla (759-1076), utg. av Antonio Ubieto Arteta (1976), Nr. 88, S. 102.
  5. ^ „Sanctione rex in Nagela et in Pampilona, et sub eius imperio parendo rex Ranimirus in Uekaria…“, vgl. Colección diplomática medieval de la Rioja II: Documentos (923-1168), utg. av Ildefonso Rodríguez de Lama (1976), Nr. 2a og 2b.
  6. ^ „regnante…principe nostro Sancio in Pampilona et sub illius imperio frater eius Ranimiro in Vekaria et in Leza…“, jfr. Cartulario de San Millán de la Cogolla (759-1076), utg. av Antonio Ubieto Arteta (1976), Nr. 26, S. 36.
  7. ^ Anales palatinos del Califa de Córdoba al-Hakam II, por ‘Isa ibn Ahmal-Razi, utg. av Emilio García Gómez (1967), §242, S. 279–280. Jfr. Cañada Juste (1981), S. 29–31.
  8. ^ Luis Seco de Lucena Paredes: De nuevo sobre el „Naqt al-‘Arus“ de Ibn Hazm de Córdoba. I: Al-Andalus. Vol. 29 (1964), S. 23–38. Vgl. Cañada Juste (1981), S. 33–35.
  9. ^ José Goñi Gaztambide: Catálogo del Becerro antiguo y del Becerro de Leyre. In: Príncípe de Viana. Vol. 24 (1963), Nr. 92–93, S. 151–152. Angel Canellas López: Un documento original del rey Sancho Garcés II Abarca. I: Estudios de Edad Media de la Corona de Aragón. Vol. 1 (1945) S. 149–192.
  10. ^ „regi Garsea Ranimiriz…“, jfr. Cartulario de San Millán de la Cogolla (759-1076), utg. av Antonio Ubieto Arteta (1976), Nr. 270, S. 264.

Eksterne lenkerRediger