Raidet på Medway
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Raidet på Medway, også kjent som slaget ved Medway eller slaget ved Chatham, var et nederlandsk angrep på flere av de største skipene i Englands marine, som lå ved verftene på elven Medway utenfor Chatham i Kent, under andre anglo-nederlandske krig.
| Raidet på Medway | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: andre anglo-nederlandske krig | |||||||
 | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Nederlandene |  England | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Michiel de Ruyter | Rupert av Rhinen, hertugen av Albemarle | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ca. 60 skip og 1500 marinesoldater | Flere skip, garnisoner ved Upnor og Sheerness | ||||||
| Tap | |||||||
| 50 marinesoldater | 13 skip senket, 2 erobret | ||||||
| Andre anglo-nederlandske krig (1665–1667) | |
|---|---|
| Slaget ved Lowestoft – Slaget på Bergens våg – Firedagersslaget – Slaget ved North Foreland – Holmes’ Bonfire – Raidet på Medway – Freden i Breda |
| De anglo-nederlandske kriger | |
|---|---|
| Første (1652-54) · Andre (1665-67) · Tredje (1672-74) · Fjerde (1780-84) |
Under Michiel Adriaenszoon de Ruyter nominelle kommando bombarderte og erobret nederlenderne Sheerness. De seilte så opp Themsen til Gravesend og deretter Medway til Chatham. Ved marineverftene brant de tre større og ti mindre skip, og tauet med seg HMS «Unity» og HMS «Royal Charles»; sistnevnte erobring var spesielt ydmykende for den engelske marinen fordi det var dens fremste flaggskip.
Raidet regnes gjerne som den største nederlandske sjøkrigsseier i historien, og som det verste engelske nederlaget. Det førte til at krigen sluttet kort tid etter, med gode vilkår for nederlenderne.