Rabindranath Tagore

Bengalsk poet og filosof

Rabindranath Tagore (født 6. mai 1861 i Calcutta i Britisk India, død 7. august 1941 samme sted) var en indisk (hinduistisk) filosof, nasjonalist og forfatter som ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1913. Tagore skrev tekst og melodi til Indias nasjonalhymne Jana-Gana-Mana og Bangladesh nasjonalsang Amar Sonar Bangla. Tagore skrev på både bengali og engelsk.

Rabindranath Tagore
Født7. mai 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kolkata[5][2][6][7]
Død7. aug. 1941[1][2][8][9]Rediger på Wikidata (80 år)
Kolkata[5][1][2][10]
BeskjeftigelseKunstmaler, lyriker, komponist, dramatiker, essayist, filosof, kunstner, skribent, sangtekstforfatter, låtskriver, sanger, filmregissør, frihetskjemper, Nobel Prize winner, librettist, skuespiller, novelleforfatter, romanforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity College London[11]
St. Xavier's Collegiate School
EktefelleMrinalini Devi (18831902)[11]
FarDebendranath Tagore[1][12]
Søsken
6 oppføringer
Swarnakumari Devi[11]
Hemendranath Tagore[11]
Jyotirindranath Tagore[11]
Dwijendranath Tagore[11]
Satyendranath Tagore[11]
Soudamini Debi[1]
BarnRathindranath Tagore[6]
NasjonalitetBritisk India[1][13][14][15]
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1913) (for verk: Song Offerings)[11][10][16][17]
Offiser av Den britiske imperieordenen
Honorary doctor of the University of Calcutta
Knight Bachelor (19151919)[18][19]
Signatur
Rabindranath Tagores signatur

Nobelprisen i litteratur
1913
Rabindranath Tagore og hans hustru Mrinalini Devi i 1883.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han var sønn av filosofen Debendranath Tagore.

Rabindranath tilhørte den ansette og innflytelserike slekten Tagore (bengali: Thakur). Hans far Devendranath Tagore var grunnleggeren av den hinduiske reformbevegelsen Brahmo Samaj. Rabindranaths bror Jyotindranath ble komponist, og søsteren Swarnakmari ble en kjent romanforfatter. Familien var rik og dominerte tidvis Calcuttas kulturelle liv.[trenger referanse]

Rabindranath var et følsomt og begavet barn som snart ble lei av skolelivet og dermed studerte i hjemmet.[trenger referanse] Det var den gang vanlig for formuende bengalske familier å invitere til litterære aftener, konserter og soiréer, og hjemmemiljøet ga den unge mannen intellektuell stimulans.[trenger referanse] Han fikk også følge sin far på reiser. Blant annet var de i Himalaya i 1873. Denne reisen gjorde sterkt inntrykk på Tagore.[trenger referanse]

Da han var litt over tyve år gammel begynte Rabindranath Tagore å få dikt og noveller på trykk. Han ble fort kjent for sin enestående poetiske evne og sitt vakre bengali.[trenger referanse] Engelsk var da et relativt vanlig omgangsspråk for mange familier i den indiske elite, men Tagore ble ansett som en virtuos i bengali.[trenger referanse] Hans produksjon ble meget omfattende.

Gjennom sine kontakter og reiser fikk han også en stor skare europeiske beundrere, blant dem Yeats. Det synes imidlertid å ha oppstått en interessant kulturell misforståelse i denne relasjonen.[trenger referanse] Tagore anla tidig et rikt skjegg og langt hår, noe som ikke var uvanlig i Bengal.[trenger referanse] Selv om hans stemme var svært lys, gav hans dype blikk og generelle fremtoning inntrykk av en orientalsk visdomslærer og guru, av det slag mange europeere svermet for da.[trenger referanse] På denne tiden besøkte han Amerika, der han ga ut dikt og holdt et foredrag med tittelen Sadhana (åndelige eller indre øvelser) som nok bidro til å etablere hans ry som en «orientalsk vismann».[trenger referanse]

Den virkelige Tagore var imidlertid ikke rede til å spille rollen fullt ut.[trenger referanse] Det er uvisst om han forstod hvordan han ble sett på i Vesten.[trenger referanse] Han interesserte seg for vitenskapelige fremskritt og hadde radikale og moderne ideer om utdannelse og politikk. Han frasa seg sitt britiske adelskap etter massakren i Punjab i 1919 og var en god venn av Gandhi. De to var ikke alltid enige, men de ville begge ha slutt på britenes koloniherredømme. Tagore var imidlertid en like stor motstander av tradisjonens åk som av kolonistyret.[trenger referanse] Hans oppfatning om hinduismen var sterkt preget av Brahmo-bevegelsens reformånd.[trenger referanse]

Nobelprisen

rediger

Etter at Tagore hadde fått Nobelprisen i 1913, mest på grunn av sin egen engelske oversettelse av Gitanjali, vendte Yeats og hans europeiske beundrere seg mot ham og betvilte hans begavelse, tydeligvis skuffet over at han ikke var tilstrekkelig mystisk og verdensfravendt.[trenger referanse] Det kan neppe fornektes at den engelske versjon av Gitanjali er langt underlegen den bengalske originalen,[trenger referanse] men den øvrige litterære produksjon viser at Tagore var en svært fremstående forfatter. Han er notorisk vanskelig å oversette på grunn av den følsomme lyrisme som kjennetegner meget av den bengalske poesi og lett blir til sentimentalisme når den overføres til andre språk.[trenger referanse]

Undervisning

rediger

Tagores teorier om betydningen av musikk og dikt i skolen førte til grunnleggelsen av Shantiniketan og Visha Bharati, en skole og et college, senere universitet, noe utenfor Calcutta. Han mente at menneskets skapende evne ikke ble stimulert i den formelle undervisning, men ofte ble kvalt. Mennesket trenger til nærhet til naturen og en undervisning som retter seg til hele mennesket og ikke bare til dets analytiske intellekt. Han ville med disse institusjoner kombinert den klassisk indisk utdannelse og den vestlige vitenskapelig og teknologisk innrettede utdannelse.[trenger referanse] Man kan si at denne streben etter å forene Østerland og Vesterland syntes pregende Tagores hele liv.[trenger referanse]

Billedkunst

rediger

Tagore reiste rundt i hele verden, blant annet til USA, Kina, Japan, Italia og Argentina, men han vendte alltid tilbake til Bengal, og bengalerne var hans henførte tilhengere. En av hans senere fortolkere, William Radice, har påpekt at Tagores anarkistiske, litt sarkastiske side kommer til uttrykk på uventet vis i tegningene og maleriene han begynte å lage da han var over 60 år gammel.[trenger referanse] Han arbeidet svært ofte i svart/hvitt, og bildene hans kan være lekne, men iblant også litt urovekkende.[trenger referanse] Han debuterte som billedkunstner med en utstilling i Paris i 1930, og regnes som en banebryter i den moderne indiske malerkunsten.[trenger referanse]

Privatliv

rediger

Tagore hadde et smertefylt privatliv.[trenger referanse] Bengalske familier lever ofte sammen i ett hus – gifte brødre og søstre, foreldre og andre familiemedlemmer under samme tak. Rabindranath var den yngste av fjorten barn. En av hans eldre brødre var gift med en kvinne på Rabindranaths alder, Kadambari, og det oppstod et intimt, men sannsynligvis kysk forhold mellom ham og svigerinnen. Et år etter at han hadde giftet seg med Mrinali Devi Raichaudhuri i 1883 begikk Kadambari selvmord.

Før 1908 hadde han også mistet to sønner, en datter og sin hustru.

Bibliografi i utvalg

rediger

— Alle utgivelser er skrevet på Bengali —

Poesi
* মানসী Manasi 1890
* সোনার তরী Sonar Tari 1894
* গীতাঞ্জলি Gitanjali, Sunget med foldede hender 1910
* Gartneren 1913
* গীতিমালা Gitimalya, Nymånen 1914
* বলাকা Balaka 1916
Dramatikk
* বালমিকি প্রতিভা Valmiki Pratibha 1881
* বিসর্জন Visarjan 1890
* রাজা Raja 1910
* ডাক ঘর Dak Ghar 1912
* অচলায়তন Achalayatan 1912
* মুক্তধারা Muktadhara 1922
* রক্তকরবি Raktakaravi, Ildfluer 1926
Fiksjon
* নষ্টনীঢ় Nastanirh 1901
* গোরা Gora 1910
* ঘরে বাইরে Ghare Baire, Hjemmet og verden 1916
* যোগাযোগ Yogayog 1929
Selvbiografier
* জীবনস্মৃতি Jivansmriti 1912
* ছেলেবেলা Chhelebela 1940

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f «Rabindranath Tagore Biography - Childhood, Facts, Works, Life History & Achievements», verkets språk engelsk, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Digitale Bibliotheek voor de Nederlandse Letteren, www.dbnl.org, DBNL-id tago001, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=rabindranath;n=tagore[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3980, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118620517, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12611, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000208, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 58679, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g h www.culturalindia.net, besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Telegraph, arkiv-URL web.archive.org, www.telegraphindia.com, besøkt 16. september 2017[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Education: India | Encyclopedia.com», besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Rabindranath Tagore's vision of India and China», verkets språk engelsk, ISSN 0971-751X, utgitt 16. januar 2011, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Ratna Ghosh, M. Ayaz Naseem, Ashok Vijh, «Tagore and Education», verkets språk engelsk, besøkt 20. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ The London Gazette 29232, side(r) 6960[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ dart.columbia.edu, besøkt 25. august 2019, «These are the reasons which have painfully compelled me to ask Your Excellency, with due reference and regret, to relieve me of my title of Knighthood, [...]»[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger