REM (forkortelse av engelsk Rapid Eye Movement, «hurtig øyebevegelse») er en betegnelse på det søvnstadiet hvor hjernebølgene blir målt til å være nesten lik som når vi er våkne, men skjelettmuskulaturen er avslappet. En kan se hurtige øyenbevegelser på personer som er i dette stadiet, derfor har det fått betegnelsen Rapid Eye Movement. De fleste drømmer skjer i dette stadiet.

En illustrasjon som på en kreativ måte viser hjerneaktiviteten under REM-søvn.
REM har andre betydninger

Søvnstadier

rediger

Mennesker sover i ca. fem påfølgende sykluser på ca. 90 minutter der alle fem stadier kan inngå i hver syklus og der REM avslutter hver syklus.

NREM-søvn (ikke-REM-søvn) har fire stadier: I og II er lett søvn, og III og IV er dyp søvn. Da er hjernenaktiviteten langsom og muskelspenningen er lav. Den dypeste delen av denne søvnen, deltasøvn, er viktig å ha for neste dag. Rekkefølgen av stadiene i en syklus er som regel: I > II > III > IV > III > II > REM, og stadie I er ofte utelatt i syklusene etter den første.

De første syklusene i en normal søvnperiode er dominert av NREM. Det første REM-stadiet varer kun ca. 10 min, det andre og tredje varer noe lengre. Det siste stadiet av REM-søvn i løpet av natta, varer i opp til 90 minutter.

Man drømmer helst i REM-stadiene, som også er kalt drømmesøvn. Hjernebølgene er nesten de samme som når man er våken, men muskulaturen er avslappet, paralysert. Kompleksiteten og intensiteten i de synlige forestillingsbildene og drømmenes bisarrhet når sitt høyeste nivå i REM-søvn.

Nyere forskning har vist at man også kan drømme under NREM-søvn, men det er en kvalitativ forskjell med mer hverdagstanker, ensformige og enkle tanker og eksekutiv tenkning (resonnering, problemløsning, beslutningstaking osv.).

I både REM-søvn og NREM-søvn blir det mer drømmehallusinasjoner, men mindre eksekutiv tenkning, jo senere på natten søvnstadiene forekommer. I dette ligger også at NREM-drøm er mer lik REM-drøm når førstnevnte foregår sent på natten.