Quiriguá

Quiriguá er en oldtids mayaby i departementet Izabal, Guatemala. Stedet ligger ved Montaguaelven og har sitt seremonielle sentrum cirka 1 km fra elvens bredde. Byen var bebodd under den klassiske Mayaperioden, i det minste siden år 200 e.kr. Omkring 550 begynte byggingen av byens akropolis og på 700-tallet og fram til omkring år 850 pågikk en stor byggeboom når flere store monumentale byggverk ble oppført. Quiriguas oppsving på 700-tallet var uten tvil koblet til militære seire over Copán i 738. Fram til dette året var Quirigua trolig en vasallstat under Copán, men etter seieren ble situasjonen den omvendte.

Arkeologisk park og ruiner i Quiriguá
UNESCOs verdensarv
Stele D, nordside, fra Quiriguá, som fremstiller kong K'ak' Tiliw Chan Yopaat (nærbilde av den øverste delen av en stela, som viser ansiktet til kongen og forseggjorte hårpryd)
Land		Guatemala
Innskrevet		1981
Kriterium		I, II, IV
Se også		Verdensarvsteder i Amerika
Referanse		UNESCO nr. 149
Quiriguá (Guatemala)

Ruiner i Quirigá

Stele E i Quiriguá.

Mengden store seremonielle byggverk er kanskje noe begrenset i forhold til Quiriguas betydning, men stedet er allikevel imponerende, mye takket være skulpturrikdommen. Blant skulpturene finnes uvanlig store stele hugget direkte ut av store steinblokker. Den største er 10 meter høy og veier omkring 65 tonn. Dessuten har plassen mange blokker med utsøkte skulpturarbeider i form av mytologiske dyr, disse skulpturene benevnes dyrebilder. Her finnes også flere altere og skulpturer brukt som dekorasjoner på husenes fasader. Som helhet er kunstnerligheten kanskje ikke riktig så bra som de beste funnet i Palenque og Copán. De fleste av Quiriguámonumenten har en pampig formell monumentalitet som er ganske stiv i forhold til den naturlige skjønnheten i kunsten på de andre plassene. Det finnes allikevel et par få monument som oppviser en eksepsjonell kunstnerlighet. Den mest velgjort av disse er nok Stelae D fra 766 som har en ekstravagant helfigur versjon av Mayahieroglyfer på ene siden og Zoomorph P som oppdageren Maudslay kalte The Great Turtle (den store skilpadden), fra 736, et Mesoamerikansk mesterverk.

Quiriguás moderne historie

Den første besøkeren som publiserte en beskrivelse av Quiriguá var Frederick Catherwood i 1840. På grunn av de ugunstige forholdene kunne han bare bli en kort tid ved ruinene, men laget tegninger av to av stelaene som seinere ble publisert med en kort rapport om Catherwood's besøk i John Lloyd Stephens bok Incidents of Travel in Central America, Chiapas, and Yucatan. En lengre utredning om ruinene ble laget i 1854 av Dr Karl Scherzer. Alfred Maudslay satte opp en leir ved ruinene i 1881, 1882 og 1883, og gjorde en gjennomgående undersøkelse og dokumenterte alle synlige monumenter fotografisk. De gjorde også mindre utgravninger, papiravtegninger og gipsavstøpninger av alle hieroglyfiske inskripsjoner og de viktigste skulpturene; disse avstøpningene ble siden skipet til British Museum. Maudslay vendte tilbake til Guiriguá i 1894.

I 1910 kjøpte United Fruit Company Quiriguá og store markområder omkring for bananproduksjonen; de avsatte 120 000 m² i og omkring Quiriguá som et arkeologisk område. Fra dette året og fram til 1914 gjorde Edgar Lee Hewitt arkeologiske undersøkelser for School of American Research at Santa Fe. Kopier av Quiriguas stelaer som ble laget ved hjelp av Hewitt's PLASTER CASTS ble i 1915 stilt ut i Panama-California Exposition i San Diego. Carnegie Institution genomförde flera återkommande projekt här från 1915 og fram til 1934.

Fra 1975 til 1980 ble det utørt et omfattende arkeologisk projekt i Quiriguá sponset av University of Pennsylvania, National Geographic Society og Guatemalas regjering.

Quirigua er i dag en del av UNESCOs verdensarvsteder under navnet "Arkeologiske parkene og ruinene i Quiriguá".

Eksterne lenker

• (en) Quirigua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• UNESCO Verdensarvsenter – Arkeologisk Park og ruiner i Quirigua
• Quiriguá: En Maya arv i stein essay med mange gode fotografier
• Enigmatisk Quiriguá