Wikipedia

Qin Shi Huangdis mausoleum

gravkompleks

Qin Shi Huangdis mausoleum (kinesisk: 秦始皇陵, pinyin: Qín Shǐhuánglíng) er et gravkompleks for Kinas første keiser Qin Shi Huangdi, som døde år 210 f.Kr. Det er plassert rett nord for det lave fjellet Lishan i Lintong-distriktet ca 30 km øst for det sentrale Xi'an i Shaanxiprovinsen i Kina. Graven består av en pyramideformet gravhaug omgitt av en gravgård og flere andre inntilliggende monumenter. Gravkomplekset er mest kjent for terrakottahæren som ble funnet i 1974 ca to km øst for graven, men det er også flere ekstraordinære funn mer umiddelbart i gravens nærområde. Gravpyramiden antas å kunne inneholde en av verdenshistoriens mest interessante arkeologiske skatter,[trenger referanse] men den er fortsatt (2018) ikke utgravd. Graven ble oppført i løpet av 36 år med start 246 f.Kr. og da ferdig etter keiserens død 210 f.Kr. Qin Shi Huangdis mausoleum er verdens største underjordiske mausoleum.[trenger referanse]

I 1987 ble Qin Shi Huangdis mausoleum listeført av Unesco som verdensarv.

Historie

rediger

Etter en langvarig borgerkrig i slutten av den historiografiske tidsperioden de stridende staters tid (481–221 f.Kr.) seiret riket Qin i år 221 f.Kr. Etter åt dermed ha forent Kina utropte Qins konge Ying Zheng seg selv til Kinas første keiser og tok seg navnet Qin Shi Huangdi. Fra dette tidspunkt går Kina inn i Qindynastiet som blir starten for en mer enn 2 000 år lang tid som keiserdømme (med kortere avbrudd der riker og keiserdømmer konkurrerte).

Da Ying Zheng i år 247 f.Kr. ble konge i riket Qin begynte byggearbeidet med hans mausoleum. Da han i 221 f.Kr. ble keiser, eskalerte byggeprosjektet og ved dets mest intensive periode arbeidet 700 000 personer med mausoleet. Qin Shi Huangdi døde i år 210 f.Kr. og arbeidet med hans mausoleum ble avsluttet år 208 f.Kr. av hans sønn Qin Er Shi.[1][2]

Qindynastiet ble kortvarig. I 206 f.Kr. falt dynastiet, og Xiang Yu inntok dynastiets hovedstad Xianyang. Xiang Yu plyndret, brente og raserte det store gravkomplekset, deriblant terrakottahæren, men man tror ikke at han klarte å komme inn i selve gravkammeret i det underjordiske palasset.[trenger referanse]

Om lag 200 år før Qin Shi Huangdis mausoleum ble oppført, begynte den sed å bygge store underjordiske palasser for kongene til de forskjellige statene som senere skulle forenes til Qindynastiet.[trenger referanse] Innen Qindynastiet var gravene hovedsakelig ent underjordisk sjakt uten noen utmerkende pyramide eller andre større monumenter omkring graven. Qin Shi Huangdis mausoleum er utført i en skala som aldri være seg før eller etter det har blitt utført i Kina.[trenger referanse] Dette gjelder både kostnad og størrelse. Gravkomplekset er et av de største i verdenshistorien.[trenger referanse] Dent ekstreme utførelsen av den første keiserens grav tvang keiserne i det etterfølgende Handynastiet (206 f.Kr.–220 e.Kr.) til kostbare gravbyggeprosjekter for å ikke fremstå i for stor underlegenhet i lys av sitt forgjengerstyre.[3]

Ved en slump ble terrakottahæren funnet 2 km øst for graven[3] i 1974 av bønder som gravde etter vann - dette var under kulturrevolusjonen, men etter dens mest oppsøknde vandaliserende fase. Derimot fantes det ikke et åpend og fritt opewrerende fagmiljø som kunne arbeide forsvarlig med funnene.[trenger referanse] Det kom til etterhvert.

Gravpyramiden

rediger
 
Qin Shi Huangdis gravpyramide vises i bakgrunnen av museet til grop K0006.

Graven er dekket av en jordhaug i form av en pyramide med flat topp.[4] Pyramidens mål er omtrent 345 x 350 meter[5] ved basen, og høyden er drøyt 51 meter.[4]

Det foreligger også informasjon om at pyramiden skulle ha vært høyere. Høydebedømmelsen forvanskes av at bakken omkring graven heller fra sørøst mot nordvest.[6] Ifølge historikeren Sima Qian[7] var gravpyramiden opprinnelig ca 115 meter høy med sider ca 520 x 520 meter,[8] men den har så sunket inn en del og dessuten blitt senket av erosjon.[5] En annen tenkelig forklaring på det store avvik fra den påståtte opprinnelige høyde er at graven aldri ble ferdigbygd[8] og at målene tildels viste til planene som ble fortalt om i det vide og brede under byggingen.

Til sammenligning kan nevnes at Kheopspyramidens sider har lengden 230 meter of man tror at dens opprinnelige høyde var 146,6 meter.[9] Sima Qian forteller også at trær og gress ble plantet på gravpyramiden for at den skulle ligne et naturlig fjell.[10]

Pyramiden er fortsatt (2018) ikke blitt utgravd, ettersom man idag ikke anser seg å ha sikra metoder for å konservere innholdet som kan forventes funnet.[5] En annen bidragende årsak er at kineserne er blitt over all måte restriktive med utgravninger av keisergraver på grunn av respekt for sine forne ledere.[11] Bare et fåtall av Kinas mange keisergraver er utgravde.

Det underjordiske palasset

rediger
 
Tversnitt over en tenkelig utførelse av det underjordiske kammeret til Qin Shi Huangdis mausoleum.[6][12]

Det som er historisk dokumentert om gravens innhold og det underjordiske palasset er det som er beskrevet av Sima Qian[13] i historiekrøniken Shiji[13] mellom år 109 og 91 f.Kr., dvs ca 100 år etter keiserens død.

Sima Qian beskriver at den første keiseren ble begravd i september og at graven påbegynte da han kom til makt. Om lag 700 000 mann arbeidet med graven. Den ytre kistean er bygd av kopper, og i graven er det et palass, en modell av regjeringsstrukturen og masser med skatter. Håndverkere ble beordret å tilrigge armbrøster som kommer til å avfyre piler mot inntrengere. Elver og hav er oppførte av kvikksølv med en mekanisme som holder kvikksølvet rennende. I taket er himmelen avbildet og på gulvet er jorden avbildet. Belysningen drives av hvalolje for å kunne brenna veldig lenge.[14] Sima Qian skriver også at keiseren ble plassert i det underjordiske palasset etter sin død. Deretter ble den midterste og den ytre porte stengt. Alle som hadde arbeidet med graven ble innstengt og ingen flyktet.[7][8] Disse tekstrader indikerer at det kan ha vært tre porter (indre, midtre og ytre) inn til gravkammeret. Hvor meget skatter som finnes i gravkammeret er det ingen som vet, men historikeren Liu Xiang skriver at ingen har noen sinne blitt begravet like påkostet som Qin Shi Huangdi[8], og alle de skatter som er blitt funnet utenfor gravpyramiden indikerer at det er en mildt sagt påkostet grav.

Målinger av gravitasjonsavvik og resistivitet av gravens innenmål viser at det i jordpyramiden opprinnelig er gravd ut en ca 30 meter dyp rektangulær sjakt med skrånende vegger. I øst-vestlig rettning var utgravningen 170 meter og 145 meter i nord-sørlig retning. På bunnen av utgravningen løper en 4 meter høy teglmur langs ytterkantene med målene 150 ganger 125 meter.[3] Ovenpå muren er en 30 til 40 meter høy struktur av tettpakket jord som bitvis når over opprinnelig bakkenivå. Strukturen er i form av fire trappelignende vegger der hver vegg har plattformssteg.

Veggene er brutte på østre og vestre side for å gi plass for ganger ned til det underjordiske palass. Ved veggenes høyeste punkt er de ca 15 meter tykke. Det underjordiske palasset, det vil si gravkammeret, er 80 meter langt i øst-vestlig retning, og 50 meter i nord-sørlig retning med en høyde på 15 meter. Sima Qian nevner i sin tekst at man passerte grunnvann (穿三泉) da man gravde det underjordiske palasset, men gravens søndre del omsluttes av et dreneringssystem, og målingrr tyder på at graven aldri er blitt oversvømmet av vann.[12][15]

Jorden i gravpyramiden har ekstremt forhøyde funnverdier av kvikksølv. Middelgehalten av kvikksilver i jordprøver fra gravpyramiden er ca 8 ggr høyere enn normalt, og i de mest høykonsentrerte områdene er gehalten ca 50 ggr høyere enn normalt. Det er verdt å merke seg at fordelingen av de områder som har ekstreme konsentrasjoner av kvikksølv kan representere et kartbilde av var det fantes vann hrt, noe som er et indisium på at Sima Qians historie kan stemme. Man har funnet kvikksølv også i andre kinesiske graver, men aldri i gehalter som nærmer seg Qin Shi Huangdis grav.[12]

Det finnes ingen beviser eller noe som tyder på at graven skulle ha blitt utplyndret etter at den ble forseglet, så gravkammeret antas å være uforstyrret.[8]

Terrakottahæren

rediger
 
Terrakottahæren.

Utdypende artikkel: Terrakottahæren

Om lag 2 km[16] øst form gravpyramiden utenfor gravgården fant, men i 1974[1] man Terrakottahæren - da en bonde gravde etter vann. Terrakottaarméen består av ca 8 000 fullskala og individuelle leirsoldater[3] hvorav om lag 2 000 er utgravde.[11] Soldatene er oppstilte i stridsformasjoner og oppdelte i tre funnfelt. Syv forskjellige grader i det militære rangsystemet er representerte i Terrakottaarméen: generaler, offisereae på mellomnivå, panserbærende soldater, upansrede soldater, kampvognførere, ryttere og bueskyttere. Noen av soldatene er unaturlig lang og lengden markerte deres militære rang.[17] Troppene er plasserte i stridsformasjon med riktig bevæpning hvis metalldetaljer fortsatt nå etter årtusener er i godt skikk.[18]

Dessverre ble Terrakottaarméen plyndret, slått i biter og oppbrent, sannsynligvis av Xiang Yu, noen år etter den første keiserens død i samband med at Qindynastiet falt. Terrakottafigurenene fargeglade, men meget av fargne har med tiden forsvunnet. Det er tenkelig at soldatene portretterer virkelige soldater fra Qin-hæren. Funnet, som er en av 1900-tallets største arkeologiske oppdagelser, ble en stor overraskelse, ettersom Terrakottaarméen ikke er nevnt i noen historiske dokumenter.

Gravgården

rediger
 
Kart over Kinas første keiser Qin Shi Huangdis mausoleum.

Gravens nærområde er en gård på ca 2 200 ganger 1 000 meter[16] som er inndelt med både en indre og ytre mur med totalt ti porter.[19] Murene var ca ti meter høye og portene var ca 70 meter lange.[20] Det finnes atskillige utgravde funnd innen gravgården rundt gravpyramiden.

Det finnes også en hel del funn også utenfor gravgården. Hele gravkomplekset dekker et areal på totalt 56 kvadratkilometer og inneholder mange hundre gravplasser og groper med levninger hvorav Terrakottahæren er den mest kjente.[21] I år 2012 fant man grunnen til et stort keiserlig palass nord for graven med en størrelse på 692 ganger 250 meter. Palasset inneholder 18 gårdshus og en hovedbygning.[22][23]

Innenfor og rundt gravgården er det mange graver og groper som har likheter med Terrakottaarméen. Meget av levningene, slik som med Terrakottaarméen, er slått i stykker og brente. Sima Qian skriver i Shiji at Xiang Yu brente Qin Shi Huangdis mausoleum, og dette antas som den rette forklaring på ødeleggelsene rundt graven.[24]

Grop K9901, akrobater

rediger
 
Utgravningen av grop K9901.

Grop K9901 er plassert mellom de ytre og indre murene ca 300 meter[16] sørøst om graven og rett sør for K9801. I gropen ble 11 fullskala terrakottafigurer funnet. Alle var kledte i korte kjoler. De tros være akrobater for å underholde keisaren etter jordelivet. Noen er lange og sterke, andre er små og smale. De står alle i akrobatiske posisjoner og er skulpterte som om de er midt i bevegelsen. Alle var i biter, og seks av dem er nå (2018) restaurerte. Fr rt laget som figurene i terrakottahæren. Utover akrobatene fant man en hestevogn, fire hestesko og et seleutstyr av stein. Her var også rustninger og våpen: Pilspisser og spyd, og en 212 kilos dekorert bronsekittel. Gropen, som ikke er ferdigutgravd, er 5 meter dyp. Den er delt i tre korridorer som løp i øst-vestlig retning. Veggene er bygd av trekledd pakket jord. Gulvet og taket var av tre.[25][26][27]

Gropen antas å ha vært en passasje under byggingen av mausoleet.[23] Gropen ble funnet i 1999, og i oktober 2011 ble K9901 åpnet for allmenheten.[28]

Grop K0006, tjenestemenn

rediger
 
Utgravde terrakottafigurer av tjenestemenn og kusker i gropen K0006.

Rett ved sørvestre hjørne av gravpyramiden innenfor de indre murene gant man i 2000 en grop med åtte fullskala terrakottafigurer forestillende fire sivila tjenestemenn og fire kusker. De har fargeglad maling som fortsatt vises i ansiktene. De har ingen våpen, men alle tjenestemenn står med hendene foldet foran under gevantene. Tjenestemennene har hver sin kniv med tilhørende slipestål hengende i beltet for å kunne korrigere feilinskripsjoner i tre eller bambus, som var skrivematerialet under Qindynastiet. De tros ha arbeidet på et mellomnivå i Qindynastiets domstoler, men herom strides arkeologene. Noen tror at gropen er keiserens stall, og at objektene tjener som forberedelse for keiserens siste reis.[29][30]

Gropen er 5 meter dyp og strkker seg i øst-vest-retning. Den har et fremre og en bakre kammer. Veggene er 2,7 meter høye, bygd av tettpakket jord med trekledte innsider. Golv og tak er av tre. Spor av en hestevogn av tre var i gropens vestre del. I bakre kammer hhar man hittil utgravd ni skjeletter av voksne hester. Man antar det totalt er 20 hester begravde i gropen.[29]

I oktober 2011 ble K0006 åpnet for allmenheten.[28]

Grop K9801, steinrustninger

rediger
 
Restaurert steinrustning utgravd fra grop K9801.

200 meter[16] sørøst forom graven fant man i 1998 en rektangulær grop på nesten 14 000 kvadratmeter - det er den største gropen innenfor de ytre murer. Gropen er oppdelt i sekjioner separerte med vegger av pakket jord.[31]

I gropen er 120 steinrustninger og 90 steinhjelmer blitt utgravde. Rustningene består av steinskiver av finkors mørkegrå kalkstein. Skivene har forskjellige geometriske former og de eikke overlappende kantene er kunstnerisk utsmykket. Steinskivene har hull for sammenføyninger med flat koppertråd. Større del av rustningene er av samme type, men det er også noen rustninger som er gjort av tynnere steiner og i fiskeskjellstil. En meget stor rustning antas å ha vært for en krigshest. Denne oppdagelse tilbakedatrete den kjente bruk av hesterustninger med mer enän 400 år.[31]

Opprinnelig har rustningene hengt på trestativ, men de ble funnet utover på gulvet. Det har vært brann i gropen slik at rustninger og trestativ har brannskader. Kun én rustning og hjälm er då langt helt restaurerte. Rustningen veier 18 kg og består av 612 steinskiver. Hjelmen veieer 3,1 kg og har 74 skiver. De er alt for tunge for virkelig bruk; de er sikkert laget nettopp for keiserens grav, skjønt de er modellert fra de lærrustninger som antas tidstypiske for Qindynastiet.[19][31][32]

Totalt tror man at det finnes ca 5 millioner steinskiver i gropen. Man antar at det tok en handverker ca ett år å ferdigstille en eneste rustning, slik at arbeidsinnsatsen var enorm. Material til steinene kom fra nordvestre Shaanxi. ble funnet i 1998 ocf utgravd i 1999.[19][32]

To hestekvipasjer i bronse

rediger
 
«Den høye vogn».
 
Detalj av «Den bekveme vogn».

Rett vest for graven innenfor den indre murens vestport fant man i 1980 to detaljrike hestevogner og bronsehester i halvskala. Hestekvipasjene var åtte meter under dagens bakkenivå i en stor kiste av tre som var råtnet og falt sammen, så ekvipasjene var i tusentalls biter. Det tok åtte år å restaurere de begge. De er støpt i bronse og malt og utsmykket med store mengder gull og sølv. Begge trekkes av fire hester og har et enkelt hjulpar og parasollignende tak. Arkeologene har gitt dem navnene «den høye vogn» og «den bekveme vogn».[19][33]

High Chariot er en 2,27 meters ekvipasje kjørt av en stående kusk bevæpnet med sverd og armbrøst. Til venstre for kusken er et kogger med 12 piler og på sin høyre side har han et utsmykket skjold. Ekvipasjen veier 1 061 kg. Den er også kalt «stridsvognen» eller «inspeksjonsvognen».[33]

Comfortable Chariot er 3,17 meter lang har en kupé bak kusken med vindu og inngang fra baksiden. Kupéen er stor nok för at passasjeren skal kunne sove der inne og man tror at den er representativ for den hestevogn som keiseren brukte, og man tror at disse ekvipasjer er ment for keiserens bruk i det neste liv. Ekvipasjen veier 1 241 kg. På grunn av at kupéen har ventilasjon er den også kalt «den luftkondisjonerte vogn».[33]

Vognene var malte i lyse farger av rosa, grønn og blå men på en hvit grunn. Etter Yin og yang-teori representerer rødt, svart, blå og hvitt de fire himmelretninger sør, nord, øst og vest. At disse vogner var på vestsiden av graven og var hvitmalt kan tyde på at det finnes ytterligere slike å finne i de öandre himmelretninger, i de da passende grunnfarger.[33]

Ekvipasjene er i dag utstilte i Emperor Qin Shihuang's Mausoleum Site Museum.

Grop K0007, bronsefugler

rediger
 
Oversikt over grop K0007.
 
En svane av bronse fra grop K0007.

Tre kilometer nordøst for keisergraven og 900 meter utenfor de ytre murer fant man i 2002 en grop med bronsefugler. Gropen har F-form med en korridor (Area I) i øst-vest-retning og to korridorer (Area II og III) som går sørover fra Area I. Gropen har et areal på nesten 1 000 kvadratmeter. Det er tilsluttet et lite siderom i sørdalen av area II. Gropen er omtrent som de øvrige gropene omkring mausoleet, med vegger av trekledt pakket jord og gulv og tak av tømmer. Takene i grop K0007 er også komplettert med et teppe vevd i fiskebeinsmønster, noe de andre gropene ikke har. Gropen er skadet av brann, skadeverk og grunnvann.[34]

Area I er 60 meter lang og ca 3 meter under bakkenivå. Langs korridoren leder en forsenket kanal i midten av gulvet som tros ha vært fylt av vann. Østre ende av korridoren er skadet av grunnvannet og derfor ikke utgravd. 46 sjøfugler av bronser ble funnet i area I hvorav 20 svaner, seks traner og 20 villgjess. Fuglene har opprinnelg stått på pidestaller.[21] Fuglene varierer i størrelse og utførelse. Svanene er ca 90 cm lange, tranene og villgjessene ca 130 respektive 50 cm lange.[21][34] Area II utgår om lag fra midten av area I og fortsetter nesten 30 meter sørover og avsluttes med en rampe opp til bakkenivå. Et hull, sannsynligvis gravd av gravplyndrere, er der rampen møter korridoren. Langs veggene i area II er det nisjer symmetrisk plasserte drøyt to meter dype og knapt to meter brede der det først har stått terrakottafigurer på plattformene en meter over gulvet.

Totalt har 15 terrakottafigurer blitt gravd frem, hvorav to i siderommet. Åtte er i sittende posisjon med rette ben fremover. Alle har de kapper, er barføtte og har barter. De øvrige figurene er knestående, men ellers utført som de sittende. Area III utgår fra østre ende av Area I og fortsetter 30 meter sørover. Area III har lignende utførelse som area I med en försenkt kanal midt i gulvet. Ingen betydelige funn ble gjort i Area III.[34]

Grop K0007 er plasset i sørenden av en forntiders fiskedam. Plasseringen i kombinasjon med gropens form og funnene gjort der indikerer en nær relasjon med dens omgivelser.[34] Traner ble ansatt som langlivede, så noen arkeologer ser i bronsefuglene en kobling tll keiserens vilje å bli udødelig.[21]

Qin Shi Huangdis mausoleum i dag

rediger

Med Terrakottaarméen som hovedattrasjon kan man i dag besøke Qin Shi Huangdis mausoleum i Qin Shihuang's Mausoleum Site Museum utenfor Xi’an.[35] Museet er et av Kinas absolutt mest populære turistmål og besøkes av millioner (i 2013 av mer enn fem milioner)[36][37] Utover Terrakottaarméen kan man besøke Grop K9901 som er i direkte tilslutning til graven. Man får ikke gå opp på gravpyramiden, noe som var mulig helt frem til 2010.

Enkelte artefakter fra Qin Shi Huangdis mausoleum, som terrakottafigurer, våpen og pyntegjenstander, er også utstilte på en rekke andre museer, som på Shaanxis historiske museum i Xi'an og Kinas nasjonalmuseum i Beijing. Siden 1987 har Qin Shi Huangdis mausoleum vært oppført på UNESCOs verdensarvsliste.[38]

Populærkultur

rediger

Populærkulturelt har mystikken omkring Qin Shi Huangdis mausoleum vært inspirasjon til elementer i flere filmer, som:

Også dataspillet Prince of Qin[42] er inspirert av graven i Qin Shi Huangdis mausoleum.

Referanser

rediger
  1. ^ a b «The Mystery of Qin Shi Huangdi’s Mausoleum» (html). THE WORLD GEOGRAPHY (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  2. ^ «Persons in Chinese History - Qin Shihuang 秦始皇 Ying Zheng 嬴政» (html). CHINAKNOWLEDGE (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  3. ^ a b c d «Terra-Cotta Army Protects First Emperor's Tomb». NATIONAL GEOGRAPHICS (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 30. oktober 2014. 
  4. ^ a b «Informationstavla vid Qin Shi Huangdis grav» (Bild) (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  5. ^ a b c «Part 2. Mausoleum of Qin Shihuang». WORLD-PYRAMIDS (på engelsk). Arkivert fra originalen (html) 17. juni 2015. Besøkt 30. oktober 2014. 
  6. ^ a b «Tall building in the Tomb of Qinshihuang» (Video). CCTV-9 Documentary Channel (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  7. ^ a b «Nine major enigmas of Qin Shihuang Mausoleum» (html). 人民网 PEOPLE (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  8. ^ a b c d e «5 guesses on Emperor Qin Shihuang's tomb» (html). 中国网 CHINA.ORG.CN (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  9. ^ «Dimensions of the Cheops-pyramid (Khufu's pyramid)» (html). www.cheops-pyramide.ch (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  10. ^ Kinas förste kejsare (på svenska). Natur & Kultur. 2016. s. 92. ISBN 9789127143029. 
  11. ^ a b «Three Layers of City Walls to Protect Qin Shi Huang Mausoleum» (html). MailOnline (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  12. ^ a b c The First Emperor: China's Terracotta Army (på engelsk). 2007. s. 204-206. ISBN 0674026977. 
  13. ^ a b «秦始皇陵 / 司马迁 / 史记». MDBG English to Chinese dictionary (på Engelsk/kinesisk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  14. ^ «关于秦始皇陵的最重要的历史文献：司马迁《史记·秦始皇本纪》原文节选» (shtml) (på kinesisk og oversettelse av Sui Xin (2014)). SINA 新闻中心. Besøkt 30. oktober 2014. 
  15. ^ «Mysterious Building in Chinese First Emperor's Tomb» (html). 中国网 CHINA.ORG.CN (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  16. ^ a b c d «Mätningar och observationer i Google Earth, Krister Blomberg (2014)» (Mjukvara). Besøkt 30. oktober 2014. 
  17. ^ Anna Larsdotter: «Terrakottaarmén : soldaterna skulle skydda kejsaren efter döden» http://www.alltomhistoria.se/artiklar/terrakottaarmen Arkivert 22. april 2016 hos Wayback Machine., 2010, Allt om historia nr 8 s 43 issn 1653-3224
  18. ^ «Making Weapons for the Terracotta Army». Archaeology international (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 30. oktober 2014. 
  19. ^ a b c d «Top sites at the First Qin Emperos's Tomb Complex». World Heritage Site (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  20. ^ «Three Layers of City Walls to Protect Qin Shi Huang Mausoleum» (html). TravelChinaGuide (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  21. ^ a b c d The Qin Dynasty Terra-Cotta Army of Dreams (på engelsk). 2005. s. 21. ISBN 780712184X. 
  22. ^ «Imperial palace' found at first Chinese emperor's cemetery». Chinese Archaelogy (på engelsk). Arkivert fra originalen (html) 24. september 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  23. ^ a b «Recent Discoveries at the Qin Shihuang Mausoleum Precinct» (html). Chinese Archaelogy (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  24. ^ «Digging for clues in ancient Qin». Chinese Archaelogy (på engelsk). Arkivert fra originalen (html) 30. oktober 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  25. ^ The Qin Dynasty Terra-Cotta Army of Dreams (på engelsk). 2005. s. 46-49. ISBN 780712184X. 
  26. ^ «Informationstavlor vid K9901» (Bild) (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  27. ^ The First Emperor: China's Terracotta Army (på engelsk). 2007. s. 140. ISBN 0674026977. 
  28. ^ a b «OPENING OF NEW PITS NEAR QIN SHIHUANG MAUSOLEUM, XIAN». Asian Trails Ltd (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 30. oktober 2014. 
  29. ^ a b «Informationstavlor vid K0006» (Bild) (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  30. ^ The Qin Dynasty Terra-Cotta Army of Dreams (på engelsk). 2005. s. 51. ISBN 780712184X. 
  31. ^ a b c The Qin Dynasty Terra-Cotta Army of Dreams (på engelsk). 2005. s. 41-42. ISBN 780712184X. 
  32. ^ a b «The Lost Army» (htm). BEIJING REVIEW.com.cn (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  33. ^ a b c d The Qin Dynasty Terra-Cotta Army of Dreams (på engelsk). 2005. s. 30-39. ISBN 780712184X. 
  34. ^ a b c d «A Brief Report on the Excavation of Burial Pit K0007 at the Mausoleum of the First Emperor of the Qin Dynasty». Chinese Archaeology (på engelsk). Arkivert fra originalen (html) 30. oktober 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  35. ^ «EMPEROR QINSHIHUANG'S MAUSOLEUM SITE MUSEUM» (på engelsk). Arkivert fra originalen 11. november 1998. Besøkt 30. oktober 2014. 
  36. ^ «New steps recommended to preserve China’s famous Terracotta Warriors and other relics» (på engelsk). HERITAGEDAILY. Besøkt 29. juni 2017. 
  37. ^ «Top 10 Attractions in China» (htm). China HIGHLIGHTS (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  38. ^ «Mausoleum of the First Qin Emperor». UNESCO (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  39. ^ «The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor (2008)» (html). filmsite (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  40. ^ «The Myth» (htm) (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  41. ^ «A Terracotta Warrior - 古今大戰秦俑情». viki (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 
  42. ^ «Prince of Qin Review». RPG CODEX (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2014. 

Trykte referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Qin_Shi_Huangdis_mausoleum&oldid=23087224»